Hvem må beskyttes mot Ordet?

Ytringsfrihet er skikkelig farlig: Blir det for mye av den, kan det jo føre til at flere ytrer seg, skriver Shabana Rehman.

TERJE SJØLIE BLE frifunnet i Høyesterett. Folk gråter og bærer seg. Men det er hykleri å sensurere fremmedfrykt og hets mot dem som er annerledes. Det bidrar til usynliggjøring, som er farligere enn alt.

Jødiske debattanter overser ofte at det ikke bare er jøder, men også andre grupper nazitullingenes hatpropaganda retter seg mot. Dessuten: halal-hippiene som nå ønsker å revidere rasismeparagrafen, fortsetter på sitt sedvanlige vis å indoktrinere oss alle. De banker videre med at minoriteter er ei svak gruppe, at Norge er et rasistisk land og egentlig bør alle som mener noe som kan provosere, krenke eller fornærme noen som helst bortsett fra Frp, holde kjeft.

Dermed vil venstresidens og kristenfolkets beskyttende fuglevinge igjen legge seg som et lokk over debatten, og ingenting er skjedd. Alt vil bli som før. Ettersom ingen vil bli identifisert med ei «svak gruppe», vil passiviteten fortsette. Ytringsfriheten blir jo bare brukt av folk det har rent over for eller som jobber som komikere, for de har jo lov til å si «alt». Er dette en demokratisk utvikling å være stolt av?

MUSLIMSKE KVINNER ble rasende da jeg skrev at enkelte av dem oppfører seg som lydige kveg. Der de løp rundt med plakater om at de har tatt et valg, altså valgt å underkaste seg religionens roller som en motsetning til vestlig pornoestetikk som eneste alternativ. Noen uker seinere reiste det seg et fjell av muslimske kvinner, for anledningen kledd opp i skaut, til debatt på NRK. Det perfekte TV-set-up: sinte, egosentriske, vestlige feminister som det ene ytterpunktet, og lydige, kollektivistisk offervillige religiøst troende kvinner på den andre. Mange usaklige argumenter ble slengt ut, mange misforståelser kom opp, og falskhet, mangel på selvinnsikt og perspektiver ble strippet. Men dette er en start som et demokrati tåler. Vi ser oss selv, og vi ser at vi kan delta.

INGEN KAN HEVDE at innvandrerkvinner ikke kan forsvare seg, at de ikke griper ordet, at de sitter på rumpa og ikke deltar i debatten om deres egen framtid. Såframt det finnes provokasjon, så gjør de det - og de har gjort det på egne premisser. Det er dette som er bruken av det frie ordet! Folk engasjerer seg i noe som endelig angår dem selv. Selv en vulgær tabloid-debatt er en debatt. Men de intellektuelle holdt seg for brystet som om deres eget barn var blitt kastet til ulvene, der de sympatisk fulgte med de muslimske kvinnenes opprør mot de muslimske kvinnenes opprør (!). Sosialdemokratisk blindt nikket de og sa: «Jammen, la nå alle få komme til orde her da, la nå de som vil være lydige få lov til å være det, de er jo innvandrere de også!» Sosialantropologer sitter på Blindern og lager statsfinansierte analyser om at muslimer nå er stigmatisert, og at nordmenns fordommer mot dem er forsterket, derfor bør nå muslimer få komme til orde. Men var det ikke akkurat det som skjedde, da? «Nei da, de som gjorde opprør var ikke ordentlige innvandrere, de var blitt som oss. De er kokosnøtter.» De er blitt hvite inni, liksom. Jo da, man kan bli gæren av mindre, men dette vekket iallfall en haug av sovende intellektuelle til å spisse pennene og for en gangs skyld mene noe om det som skjer akkurat . Noen av dem skjønte til og med at de faktisk kan bidra til det som uansett må komme: frihet for alle til å uttale seg - uten å måtte representere ei gruppe.

SELV BLE JEG i tenåra utsatt for en nynazistisk guttegjeng. Jeg overlevde, men satt igjen med et sjokk. Jeg hadde aldri opplevd en slik åpenbar rasisme. Hvorfor hatet disse guttene så sterkt? Hvorfor ga de meg skylden for kriminelle handlinger begått av andre? De var sterke og kunne skremme meg fordi storsamfunnet var svakt. Hva er grunnen til at minoriteter ikke har tillit til majoriteten? Hvorfor går minoriteter rundt og kjemper mot rasisme, mot diskriminering, mot å bli fornorsket, hvis de er en del av dette samfunnet som er fullt av velmenende mennesker, i mediene, i politikken og i det steinrike velferdslandet Norge? Jo, fordi en samfunnsform som beskytter minoritetene mot å høre kritikk, propaganda og til og med vanlige, folkelige fornærmelser, ikke greier å vekke dem til verken selvstendighet eller forsvar.

Derfor gråt jeg ikke da Høyesterett frifant Terje Sjølie. Da nazitullingenes psykopatiske hat ble kringkastet på NRK, fikk vi se bilder av redde og gråtende jødiske studenter. Jeg vil ikke pådytte dem mot, men hvor søren var raseriet?! I mellomtida kunne intetanende borgere fra den mangfoldige majoriteten fortsette sitt hverdagsliv med god samvittighet; fremmedfrykt og diskriminering angår jo ikke dem. Det er jo bare noen gærninger som hevder slikt, og dem får politiet ta seg av.

DA EI FUNDAMENTALISTISK gruppe i København oppfordret til drap på jøder med henvisning til Koranen, reiste oppegående muslimer og jøder seg sammen mot galningene. Men gruppa ble ikke forbudt, den ble synliggjort. Det er dette som må skje her også. Den gruppementaliteten enkelte debattanter viser, kan vise seg å stå i veien for de som ønsker å kjempe mot slike holdninger. Åpne dere opp. Ikke stå sammen som gruppe, men stå sammen som mennesker.