Aldersmerking av bøker er en utfordring, og utfordringen blir gjerne større jo eldre målgruppa blir. På årsmøtet til Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere i mars, fortalte Charlotte Glaser Munch om sin frustrasjon da hun lanserte boka «Nødinngang».
- Bøker som er skrevet for de nesten voksne ungdommene har vanskelig for å finne fram til leserne, sa Munch, referert på hjemmesida til NBU.
Boka ble markedsført som ungdomsbok, men rettet seg egentlig mot ei litt eldre gruppe mellom 17 og 20 år. I Sverige får slike bøker merkelappen nästan vuxen, i USA young adult.
I Norge kalles de av og til crossoverbøker, et ikke helt presist uttrykk som indikerer at boka kan interessere ei vid aldersgruppe, gjerne både barn og voksne (tenk «Harry Potter»).
Bøker for nesten voksne er ofte crossoverbøker, tatt i betraktning at de er skrevet for ei lesergruppe som - i mange tilfeller - for lengst har begynt å lese voksenbøker. For å fenge disse leserne, kreves logisk nok en del kvaliteter som kan fenge enda eldre lesere også. «The Hunger Games» er et aktuelt eksempel, en bokserie som har skapt debatt både om nedre og øvre aldersgrenser, særlig nå som filmen basert på første bok gjør suksess på kinoene.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger