SKJEBNETID: NSB og den norske jernbanens skjebne hviler nå i hendene på KrF. Her er bergenstoget på vei ut fra Myrdal stasjon. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
SKJEBNETID: NSB og den norske jernbanens skjebne hviler nå i hendene på KrF. Her er bergenstoget på vei ut fra Myrdal stasjon. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpixVis mer

Debatt: Jernbanepakke 4

Hvem skal bestemme – norske folkevalgte eller Brussel?

Regjeringen vil ikke bare privatisere persontransporten på jernbanen, de vil også gjøre det ulovlig å organisere den på noen annen måte i framtida. Det strider mot grunnleggende demokratiske prinsipper.

Meninger

Avgjørelser som er viktige for Norge, skal tas av norske folkevalgte. Det er et sentralt demokratisk prinsipp. Når Stortinget snart skal ta stilling til EUs jernbanepakke 4, er det dette det handler om:

Skal norske folkevalgte ha mulighet til å bestemme hvordan jernbanen skal organiseres i framtida, eller skal en EU-lov bestemme at NSBs virksomhet må konkurranseutsettes, samme hva slags erfaringer vi gjør oss?

Dette er særlig betenkelig når vi vet at omtrent 70 prosent av befolkningen i både Storbritannia og Sverige ønsker at det offentlige igjen skal overta togdriften, etter dårlige erfaringer med privatiseringspolitikken som EU nå vil påtvinge Norge for all overskuelig framtid.

En av EU-lovene i jernbanepakken vil gjøre det obligatorisk å sette ut persontransporten på anbud. Med andre ord blir det ulovlig for framtidas politikere å organisere jernbanen på noen annen måte enn gjennom konkurranse.

Skulle det vise seg at tog på anbud ikke fungerer så godt som regjeringen håper, vil vi måtte si opp EØS-avtalen for å få lov til å drive persontransporten i offentlig regi, slik vi gjør i dag.

Dagbladets kommentator Andreas Økland hevder i Dagbladet 15. oktober at dette ikke stemmer, fordi det finnes unntak i EU-loven. Men disse unntakene vil i liten grad gjelde for det norske jernbanenettet.

Skal vi gi oppdraget direkte til NSB, må det ifølge loven være «berettiget ut fra de relevante strukturelle og geografiske særtrekkene i markedet og jernbanenettet, særlig med hensyn til størrelse, særtrekk ved etterspørselen, jernbanenettets kompleksitet, teknisk og geografisk isolasjon og de tjenestene som omfattes av kontrakten.»

Problemet er at det ikke vil være norske folkevalgte, men EU-organer, som avgjør om en direktetildeling til NSB er «berettiget». Ergo er råderetten avgitt.

Ap, Sp, MDG, SV og Rødt har varslet at de vil si nei til EUs jernbanepakke 4. Dermed hviler NSB og den norske jernbanens skjebne nå i hendene på KrF. Å ta stilling til EUs jernbanepakke 4 handler ikke om å være for eller imot privatisering av togdrift. Det handler om hvem vi vil skal ta slike avgjørelser og ha råderett over jernbanen vår i framtida – det norske folkestyret eller EU-organer der Norge har null innflytelse?