Hvem skal bestemme i Barentshavet?

Når miljøbevegelsen kritiserer utvanningen av miljøstandarden i Barentshavet er ikke det et forsøk på en omkamp om forvaltningsplanen, men tvert imot et forsvar av prinsippene i den, skriver kronikkforfatterne.

NORSK HYDRO HAR nylig funnet olje og gass på Nucula-feltet. Miljøbevegelsen har vært sterkt i mot denne leteboringen rett utenfor Nordkapp, og mener den føyer seg inn i rekken over eksempler på at forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ikke klarer å forhindre at oljeindustrien vinner over miljøhensyn.Da den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ble vedtatt for snart ett år siden, var den historisk. Aldri før har en miljøvernminister fått et så viktig styringsverktøy for et havområde. Derfor er det skuffende at miljøvernminister Helen Bjørnøy ikke benytter seg av denne muligheten, men heller tillater at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen og oljesektoren bedriver en uthuling av miljøstandardene i forvaltningsplanen.

EN NY HELHETSTANKEGANG skulle ligge til grunn for forvaltningsplanen: Nærings- og miljøinteresser skulle balanseres etter prinsippet om en økosystembasert forvaltning. Nytt var det også at Miljøverndepartementet fikk det overordnede koordineringsansvaret for det nye sektorovergripende forvaltningsverktøyet. Vi støttet denne tankegangen, men ble skuffet da Regjeringen la fram det endelige forslaget til forvaltningsplan. Det ble ikke opprettet et eneste varig petroleumsfritt område, og allerede samme dag som planen ble lagt fram ble oljeselskapene (gjennom 19. konsesjonsrunde) tildelt kystnære leteområder som ble definert som særlig sårbare og verdifulle områder i forvaltningsplanen. Noen små, men viktige miljøprinsipper ble imidlertid slått fast i forvaltningsplanen. I noen havområder skulle det ikke tildeles nye utvinningstillatelser til oljeindustrien, og det ble identifisert noen særlig sårbare områder hvor det skulle settes økt krav til aktsomhet. Det ble også slått fast at oljevirksomhet i Barentshavet ville møte de strengeste miljøkrav i verden. Når miljøbevegelsen kritiserer utvanningen av miljøstandarden i Barentshavet er ikke det et forsøk på en omkamp om forvaltningsplanen, men tvert imot et forsvar av prinsippene i den.

GJENNOM HELE fjoråret har vi påklaget systematiske brudd på forutsetningene for oljevirksomhet i Barentshavet inn for Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet. I løpet av 2006 ble det boret fem letebrønner i Barentshavet. Ingen av disse boringene opprettholdt de utslippskravene som ble satt for oljevirksomhet i Barentshavet, selv om det finnes teknologi tilgjengelig som kan behandle utslippene. Samtlige leteboringer har brutt med det såkalte nullutslippsprinsippet. Det eksisterer heller ikke kunnskap om miljøkonsekvensene av at kjemikaler skal slippes ut i Barentshavet, siden de kjemiske stoffene ikke er testet på organismer som lever i Barentshavet. Oljevernberedskapen i området er heller ikke tilfredsstillende, noe statens egne miljøetater har gitt klar og tydelig beskjed om. Hydros leteboring rett utenfor Nordkapp er tidenes mest kystnære boring, synlig fra Nordkapp-platået. Nucula-feltet ligger farlig nært et av Nord-Europas største og viktigste fuglefjell, Gjesværstappan. Ifølge SFT er ikke oljevernberedskapen god nok til å hindre store skader på miljø og næringsressurser dersom det skjer en ulykke. I denne saken valgte imidlertid Miljøverndepartementet å kjøre en hastebehandling av miljøorganisasjonenes klage på seks dager, til tross for at det ennå pågikk miljøundersøkelser i området. Miljøverndepartementet har i ettertid bekreftet at hastebehandlingen skyldtes at Norsk Hydro stod klare i Barentshavet til å sette i gang boreoperasjonen. Dette gav en tydelig demonstrasjon i hva som avgjør hvilke miljøhensyn som blir tatt og hvilke som ignoreres.

I LØPET AV JANUAR i år satte olje- og energiminister Enoksen rekord i å trosse miljøfaglige råd, da han utlyste leteområder til oljeindustrien i Barentshavet. Enoksen vil utvide det såkalte TFO-området i Barentshavet (TFO står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder»), til tross for at både SFT og Direktoratet for naturforvaltning (DN) på det sterkeste har frarådet en slik utvidelse. Miljøetatene etterlyste miljøanalyser og krevde at det ble tatt større hensyn til miljøet i området. Alle de nye blokkene ligger innenfor det sårbare og verdifulle området på Tromsøflaket, som er Norges viktigste oppvekstområde for torsk.I miljøbevegelsen og i statens egne fagetater er det stor enighet om at Tromsøflaket - der det aldri tidligere har pågått produksjon av olje og gass - ikke bør være en del av TFO-ordningen. Direktoratet for Naturforvaltning uttalte at utvidelsen av TFO var et klart brudd på forvaltningsplanens forutsetning om økt aktsomhet i området. Også Havforskningsinstituttet, som tidligere har uttalt seg positivt til oljevirksomhet i det sørlige Barentshavet, har frarådet oljevirksomhet på Tromsøflaket fordi dette er det viktigste oppvekstområdet for Norges fiskeressurser.

I FEBRUAR I ÅR kom nok en oljesak på dagsorden. Oljeindustrien fikk igjen forrang over miljøet da olje- og energiministeren utvidet leteområdet for Goliat-feltet i det området som forvaltningsplanen betegner som sårbart og verdifullt. Det virker som om Enoksen har det travelt med å torpedere forvaltningsplanen allerede før den er ett år gammel. Miljøbevegelsen vil jobbe aktivt for miljøet i denne prosessen, men her må også miljøvernministeren være våken.I 2010 skal forvaltningsplanen revideres. Miljøvernministeren kan ikke forholde seg passiv fram til den tid. Hun må bruke planen som et aktivt verktøy for å sette gode miljøstandarder i sårbare havområder. Hvis planen blir redusert til et symboldokument som Regjeringen bruker som miljøalibi for å slippe oljeindustrien fritt inn i sårbare havområder, så har den ingen reell betydning. Bjørnøy må vise muskler mot oljenæringen. Hun sitter på hovedansvaret for miljøforvaltningen i våre mest sårbare havområder - områder som er viktige ikke bare for Norge, men hele verden. Dette ansvaret må hun følge opp på en helt annen måte enn den vi har sett til nå.