Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Vold på arbeidsplassen

Hvem skal bli slått på jobben i dag?

45 prosent av medlemmene i Fellesorganisasjonen (FO) sier at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for vold eller trusler. FO krever nullvisjon.

MÅ BLI BEDRE: Ansatte innen velferdsyrker er spesielt utsatt for vold og trusler. Til tross for nye tiltak og klare forskriftsbestemmelser knyttet til arbeidsmiljøloven, blir ikke situasjonen bedre. Våre medlemmer er stolte og dedikerte ansatte. Nå krever vi dedikerte myndigheter og arbeidsgivere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
MÅ BLI BEDRE: Ansatte innen velferdsyrker er spesielt utsatt for vold og trusler. Til tross for nye tiltak og klare forskriftsbestemmelser knyttet til arbeidsmiljøloven, blir ikke situasjonen bedre. Våre medlemmer er stolte og dedikerte ansatte. Nå krever vi dedikerte myndigheter og arbeidsgivere, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
FORBUNDSLEDER: Mimmi Kvisvik.
FORBUNDSLEDER: Mimmi Kvisvik. Vis mer

Nær halvparten har selv blitt utsatt for vold og trusler, mens to tredjedeler sier de enten er utsatt selv eller kjenner noen andre på arbeidsplassen som har vært truet eller slått. Det er den harde realiteten for FOs medlemmer som hver dag går på jobb i velferdsstaten.

Dette kommer fram i en ny rapport fra Fafo som lanseres på FOs landsmøte denne uka.

Det har lenge vært kjent at ansatte innen velferdsyrkene er spesielt utsatt for vold og trusler. Til tross for nye tiltak og ikke minst klare forskriftsbestemmelser knyttet til arbeidsmiljøloven, blir ikke situasjonen bedre. Et regelverk som ikke følges opp er funksjonsløst.

Vi kan ikke fortsette å si at vold og trusler i denne sektoren er noe vi må forvente. Fremover skal vi heller forvente oss arbeidsgivere som gjør alt de kan for å sikre gode og trygge arbeidsplasser. De personene vi møter i arbeidet vårt skal være sikre på at de får de beste tjenestene, men da må vi også sørge for at vi har den arbeidssituasjonen vi trenger for å være trygge mens vi er på arbeid.

Fafo-rapporten peker på at vold og trusler har store innvirkninger på arbeidsmiljøet til våre medlemmer. Blant dem som har vært utsatt for vold eller trusler finner vi at en av fem «i stor grad» rapporterer om mistrivsel i jobbsituasjonen. En av ti sier de ønsker å slutte i jobben på grunn av vold og trusler.

Et eksempel på dette har vi siste nummer av Fontene, medlemsbladet til FO. Der forteller «Veronica», som var ansatt i barnevernet, at hun sluttet etter å ha mottatt flere trusler på grunn av jobben sin. Hun forteller om en arbeidshverdag der hun ikke fikk veiledning og debriefing – og det ble heller ikke sendt yrkesskademelding etter hendelsene hun var utsatt for.

Når man føler seg utrygg på jobb, og ikke får den hjelpen man har krav på, så er de ikke så rart at hun ønsket å slutte. Dette er bare et av mange eksempel på at arbeidsmiljøet, sikkerheten og oppfølgingen til ansatte i velferdstjenestene ikke ivaretas.

Ansatte i helse- og sosialsektoren er blant dem med høyest sykefravær, og vold og trusler er en viktig årsak. I rapporten kommer det fram at 20 prosent av medlemmene som har vært utsatt for vold eller trusler, svarer at det har ført til sykefravær. Innenfor institusjonsbarnevernet ser vi at hele 35 prosent oppgir at de har hatt sykefravær på grunn av vold eller trusler. Det er ikke unaturlig når hele 76 prosent sier de i løpet av det siste året har vært utsatt for vold eller trusler.

Dette er ansatte som arbeider med noen av de mest sårbare personene i samfunnet vårt, og det at arbeidsdagen deres er så ille, går på bekostning av kvaliteten på tjenestene de skal gi. Dersom ansatte slutter eller ikke føler seg trygg på jobb, er det klart de ikke vil kunne gi de beste tjenestene. Høy turnover i tjenester som krever kontinuitet og rom for å følge opp enkeltpersoner, familier og grupper over tid, er et alvorlig problem.

Mange arbeidsplasser mangler risikokartlegging og handlingsplaner, men undersøkelsen viser også at mange har satt i verk tiltak, men at dette er ukjent for de ansatte. Lederne har mer kunnskap enn de ansatte om systemene, og det er betryggende. De kjenner også bedre til om konkrete tiltak er på plass. Lederne har dessuten bedre kunnskap enn ansatte om hvorvidt avviksmeldinger blir levert, og om hva som skjer med avviksmeldingene. Selv om 20 prosent av mellomlederne også sier de ikke vet hva som skjer med avviksmeldingene. Det er bekymringsfullt.

Men mangel på informasjon er et gjennomgående trekk - ledelsen er altfor dårlig til å informere ansatte om hvilke prosedyrer og regler som gjelder. Dette gjelder ikke bare til de ansatte, men i stor grad også til de ansattes representanter - tillitsvalgte, verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget. 20 prosent vet ikke hva virksomhetsledelsen gjør for å redusere problemet, halvparten vet ikke hva arbeidsmiljøutvalget gjør og 35 prosent vet ikke hva de tillitsvalgte gjør.

Dette arbeidsmiljøproblemet er større enn arbeidsplassene. Utdanningene har et stort ansvar for å lære opp studentene slik at de er forberedt når de kommer ut i arbeidslivet, men det blir tatt for lett på. Bare en av fire av de spurte sier de kan huske at vold, trusler og trakassering rettet mot ansatte, var en del av pensum på grunnutdanningen.

Når vi spør dagens studenter er det bare en av tjue som husker at vold, trusler og trakassering av ansatte er godt dekket. Her svikter utdanningsinstitusjonene.

Vi kan ikke ha det sånn at ansatte i velferdstjenestene skal være redde for å bli slått på jobben. Hva mener vi alternativet til en nullvisjon skal være? Hvor mange tilfeller av ansatte som blir slått på jobben, er OK?

FO krever en nullvisjon på vold og trusler i arbeidslivet. For at vi skal få dette til må vi jobbe sammen. FO mener vanskelige utfordringer løses best i fellesskap, og vi som tillitsvalgte og fagforening vil gjerne bidra. Men vi trenger drahjelp. Myndighetene og Arbeidstilsynet må gi tydeligere føringer til arbeidsgiverne om at de har ansvar for å forhindre vold og trusler, og følge opp de ansatte dersom det skjer. Arbeidstilsynet må få en reell sanksjonsmyndighet, for å sikre at dagens regler følges.

Innen enkelte av tjenesteområdene er det ingen tvil om at en økning i grunnbemanningen også vil være et svært viktig virkemiddel. Innen barnevernet sier 61 prosent at det vil være et viktig for å redusere vold, trusler og trakassering.

Til tross for en arbeidshverdag som er preget av et dårlig arbeidsmiljø, så vet vi at våre medlemmer er stolte av jobben sin, og de brenner for å gi personene de arbeider med, de beste tjenestene de kan gi. Dette er velferdsstatens styrke - de har dedikerte ansatte. Nå krever vi dedikerte myndigheter og arbeidsgivere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media