Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Boligpolitikk

Hvem skal få boligdrømmen oppfylt?

Hvordan kan flest mulig får leve uavhengige og gode liv i egen bolig? Løsningen er sannsynligvis å hjelpe dem som trenger det mest, framfor dem som kanskje roper høyest.

ÆRLIG TALT: I nesten alle sakene som skrives om boligprisvekst og renter er målgruppen egentlig de som allerede eier en bolig. Men ærlig talt, der er jo ikke disse som trenger vår hjelp, skriver Monica Mæland. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
ÆRLIG TALT: I nesten alle sakene som skrives om boligprisvekst og renter er målgruppen egentlig de som allerede eier en bolig. Men ærlig talt, der er jo ikke disse som trenger vår hjelp, skriver Monica Mæland. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Det er noe spesielt med boliger i Norge. På TV og i aviser er det daglig nye saker om prisvekst og renter. I nesten alle sakene er målgruppen egentlig de som allerede eier en bolig, ofte i de største byene.

Men ærlig talt – det er jo ikke disse som har behov for vår hjelp.

Boligen er en så viktig del av demokratiet fordi det handler om å gjøre deg uavhengig. Det er hjertet i livet ditt, der du bruker mest tid og der du skaper din egen historie. Denne tryggheten har også så mye å si for barna. Med en utrygg bosituasjon er det ikke så lett å gjøre det godt på skolen.

Derfor er det helt avgjørende at den boligsosiale politikken er til hjelp for dem som trenger det mest.

170.000 personer lever et liv under fattigdomsgrensen. Slik skal vi ikke ha det i landet vårt. Det er disse menneskene jeg tenker på når vi skal videreutvikle og forbedre regjeringens boligpolitikk.

Vi trenger ikke å bry oss like mye om den nyutdannede akademikeren. Ved å spare i noen år og kanskje lempe litt på kravene, vil vedkommende finne en god nok bolig. Vår boligsosiale politikk skal hjelpe de som er helt avhengige av hjelp for å kunne realisere boligdrømmen. De som kanskje aldri har hatt et skikkelig tak over hodet.

De ufrivillig bostedsløse blir heldigvis stadig færre. For dem vil en skikkelig bolig være det som kan løfte familien ut av fattigdom og inn i et helt vanlig liv. At familien selv eier boligen de bor i. Det er tross alt tilfelle for hele 80 prosent av oss. Det er helt unikt i verden.

Neste år skal vi presentere regjeringens nye boligsosiale politikk. Utgangspunktet er at vi bruker nesten fire milliarder kroner i året på boligsosiale formål, og nesten elleve milliarder i lånemidler. Men bruker vi dem riktig?

Vi vet blant annet at det er mange enslige forsørgere i statistikken over vanskeligstilte på boligmarkedet. Dem er det altfor få som snakker om.

Opposisjonen på Stortinget snakker mye om hvordan vi må hjelpe unge inn på boligmarkedet. De snakker nesten ikke om hvordan vi skal hjelpe nyskilte småbarnsforeldre som plutselig må kjøpe sin egen bolig. Det er ikke rettferdig. Og heller ikke særlig sosialt. Hvordan vi bedre kan hjelpe denne målgruppen er noe av det jeg vil jobbe med neste år.

Over jul kommer jeg derfor til å reise rundt i landet for å få innspill til ny boligpolitikk.

Det viktigste spørsmålet jeg vil stille, er: Hvordan sørger vi for at flest mulig får leve uavhengige og gode liv i egen bolig? Løsningen er sannsynligvis å hjelpe dem som trenger det mest framfor dem som kanskje roper høyest.