Forskning: Professorene Nils Roll-Hansen og Raino Malnes kritiserer i Dagbladet 2.10 Kunnskapsdepartementets fordelingsordning for noen forskningskroner mellom forskningsinstitusjoner. Fordelingen skjer ut fra de ansattes antall vitenskapelige publikasjoner, vektet etter både format – bok eller artikkel – og vitenskapelig kvalitet – på ’Nivå 1’ eller ’Nivå 2’. Roll-Hansen og Malnes påpeker åpenbare svakheter ved ordningen. Men de sier intet om hvilket alternativ de foretrekker..

De har rett i at publikasjonstelling aldri kan erstatte innholdsvurdering når det gjelder god forskning. Likedan at tellingen nok ikke bare vil bli brukt til å måle institusjonenes prestasjoner, og at den kan ha mange uheldige incentiveffekter for hva forskere velger å forske på. Kanskje vil fagfellevurdering, eller antallet publikasjoner på velrenommerte steder også stride mot mange fags interne kvalitetskriterier.

Men dette er ikke nok beslutningsgrunnlag for å forkaste ordningen. Noen temaer må utdypes.

Kanskje plassen forhindrer at Roll-Hansen og Malnes nevner de gunstige incentivvirkningene ordningen har. Mange– deriblant meg – vil hevde at en svakhet ved mange norske fagmiljøer har vært mangelen på oppmuntring til å publisere forskningen sin – også utenlands. Jeg vil hevde at det også på deres egne institutter er forskere som burde vært oppmuntret mye mer av sine kolleger til å formidle sine funn til det nasjonale og internasjonale forskersamfunn, til felles nytte og innsikt – heller enn å bli fortalt at forskere publiserer alt for mye.