ÅPEN: Kulturminister Torhild Widvey utreder strømmeavgift. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ÅPEN: Kulturminister Torhild Widvey utreder strømmeavgift. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hvem skal finansiere norsk film?

Som om taxinæringa ble pålagt å betale utesteder som går dårlig.

Debattinnlegg

DVD-salget stuper og filmbransjen leter etter noen som kan betale for støtte til norsk film. Nå har kulturministeren lovet å utrede en ny avgift som kan demme opp for tapet av DVD-inntekter. Hun antydet en strømmeavgift som en mulighet. Skal bredbåndsaktører som investerer milliarder av kroner i samfunnsnyttig infrastruktur finansiere norsk filmproduksjon?

Mange kunne nok tenkt seg en egen skatt øremerket sitt eget formål, og særlig hvis avgiften legges på en annen næring og andre kunder enn sine egne. Det er nettopp det filmbransjen nå ønsker og som Kulturdepartementet vil utrede. Det er som om taxinæringa ble pålagt å betale utesteder som går dårlig, fordi de selv tjener penger på at folk drar på byen.

Internett er et premiss for fullverdig deltakelse i samfunnet, bidrar til større samfunnsdeltakelse og digitalisering og at det offentlige kan spare milliarder av kroner. Bredbåndsselskapene investerer hvert eneste år flere milliarder kroner i samfunnsnyttig infrastruktur. For første gang i historien finansierer private selskaper basis infrastruktur i Norge. For mange bredbåndsselskaper vil det ta mange år før de er i nærheten av å gå med overskudd. Kan det virkelig være meningen at det er disse selskapene som skal finansiere norsk film?

Norsk filmproduksjon er bra. Det styrker bruken av norsk språk og skaper en felles referanseramme om vår kultur. Derfor er vi for offentlig støtte til norsk film. Men støtten kan gis på en åpen og demokratisk måte, gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.

Bredbåndsleverandørene bør konsentrere seg om det de er gode på, og det er ikke skatteinnkreving. Oppgaven med å finansiere politiske formål, som filmstøtte, bør overlates til Skatteetaten og gjennom skattesystemet vil husholdningene bidra etter økonomisk evne.

At så å si alle husholdninger har bredbånd har stor økonomisk verdi for samfunnet, åpner for digitalisering og effektivisering av stadig flere tjenester. En ekstremt kritisk faktor er at alle husholdninger har et godt nett, ikke minst for digitalisering av rettighetsbaserte velferdstjenester. For å få «alle med» må bredbåndsinfrastrukturen være billigst mulig å ta i bruk. Derfor bør politikerne si nei til alle som måtte forsøke seg på å spise av lasset mellom bredbåndstilbyderen og brukeren. En filmskatt på bredbånd vil dessuten virke som et negativt incentiv på dem som fremfører bredbånd. Norsk film fortjener produksjonsstøtte, men å la en næring som selv investerer milliarder av kroner i samfunnsnyttig infrastruktur stå for dette bidraget, vil være meningsløst.