Hvem skal kontrollere kontrollregimet?
Datalagrinsdirektivet truer privatsfæren som fellesgode i et fungerende demokrati, skriver Jon Wessel-Aas.
||| Justisminister Storberget forteller oss at det er uproblematisk for samfunnet vårt og for personvernet og kommunikasjonsfriheten, å innføre EUs Datalagringsdirektiv. Han sier også at det er helt nødvendig å innføre direktivet for å muliggjøre bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet.
Begge forutsetninger er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn.
DIREKTIVET anses som rettslig tvilsomt i forhold til personvern og kommunikasjonsfrihet, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal. Presidenten for European Confederation of Police, påpekte i en pressemelding i 2005 at kriminelle ved enkle midler kunne omgå den sporing som kan foretas gjennom teletrafikkdata, og at direktivet ville ha «little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them».
Storbergets hovedforutsetninger for innføring av direktivet bygger på tilbakeviste postulater.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
