LÆREREN SOM HOVMESTER: «God økonomi og stor tro på individualisme har skapt en foreldregenerasjon som tror livet er en buffé, og hvor lærerne bare er enda en hovmester som skal servere dem», skriver kronikkforfatteren. Foto: Daniel Sannum Lauten
LÆREREN SOM HOVMESTER: «God økonomi og stor tro på individualisme har skapt en foreldregenerasjon som tror livet er en buffé, og hvor lærerne bare er enda en hovmester som skal servere dem», skriver kronikkforfatteren. Foto: Daniel Sannum LautenVis mer

Hvem skal oppdra mor og far?

Hvordan skal skolen og lærere greie å oppdra barna når det i utgangspunktet ikke er barna det er noe galt med, men foreldrene?

Etter å ha hatt barn i den norske skolen i snart tre år, barn i barnehagen og vært vikar, har jeg hørt foreldre si mye rart på foreldremøter. Den norske skolen bruker i dag mye tid og ressurser på å oppdra barn, men hvem skal oppdra foreldrene? Før begynte barn på skolen ferdig oppdradd, nå eier verken foreldre eller barn oppdragelse. Denne kronikken er basert på egne erfaringer og erfaringer til mine venner som har barn i den norske skolen.

Det er høst og man sitter på et foreldremøte. Rektor kommer inn og bruker den første halvtimen på å informere foreldrene om hva som er god skikk. Som for eksempel bursdager: Inviter alle jentene eller guttene i klassen hvis det er ungen din sin bursdag.

«Ingen liker at deres eget barn blir utestengt, så dere foreldre har et ansvar», sier rektor, og fortsetter: «Det er viktig at vi her på skolen lærer barna å ha omsorg og respekt for hverandre, og å ikke overkjøre andre. Der har dere ansvar for å inkludere andres barn.»

Foreldrene sitter der, noen noterer og andre nikker, men etter en stund tar noen av foreldrene ordet: «Hvorfor må vi invitere alle jentene i klassen når vår lille Oda ikke vil invitere alle? Så lenge bursdagen er utenfor skolens regi så må vi få lov til å arrangere det hvordan vi vil. Tross alt er bursdagen en stor dag for vårt barn og friheten til å bestemme hvordan dagen skal være er opp til oss.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen foreldre nikker, andre synker i stolen.

Neste punkt på agendaen: Nasjonale prøver. Da er vi i gang igjen. «Hvorfor ligger ikke skolen på topp? Vår lille Kristian er kjempeflink, men skolen tar ikke hensyn til at han ligger foran. Er det mulig å holde de svakeste elevene hjemme slik at resultatene går opp? Er det mulig å lage egne basegrupper for de flinkeste barna våre?»

Rektor leder møtet videre på det materielle, og sier at det ikke er lov med mobiltelefoner på skolens område.

Foreldre rister på hodet: «Vi har valgt å investere i Iphone til vår lille pode, så lenge han ikke bruker den i timen så ser vi ingen grunn til at han ikke skal ha den på skolen. Skolen er nødt til å respektere eiendomsretten til barna.»

Slik går dagene i egoismens tidsalder.

Foreldre kan finne på å betale for et sirkus når poden fyller år. De samme mammaene og pappaene skjeller ut lærere og barnehageansatte foran barna fordi den nye, dyre jakka til ungen er borte for øyeblikket, og de ikke har tid til å lete etter den selv.

God økonomi og stor tro på individualisme har skapt en foreldregenerasjon som tror livet er en buffé, og hvor lærerne bare er enda en hovmester som skal servere dem. Er fellesskolen med verdier og holdninger som at alle skal ha de samme mulighetene i ferd med å smuldre opp i skyggen av foreldres elleville rally i jakt på selvrealisering?

Disiplin, omsorg og respekt gjentar skolen til elevene, men hva når en hel glasurgenerasjon av foreldre med stort ego, belest og bereist, lærer barna sine at det eneste som gjelder er selve ungen? Opp og fram og glem alle andre!

Hvordan skal skolen og lærere greie å oppdra barna når det i utgangspunktet ikke er barna det er noe galt med, men foreldrene? Hvem skal oppdra mor og far?

Vi har alltid snakket om verdien av fellesskolen, men er det noen som lenger er i stand til å si hva innholdet i den egentlig er? Hvorfor sender man sitt på barn på skolen? Hva skal en skole være? Cupcakes, Iphones, spesialklasser og sirkus er bare toppen av iskaka. Skolen mangler selvtillit. Politikerne gir ikke ryggdekning. Derfor våger ikke skolen stille krav til foreldrene. Igjen sitter en uoppdragen egoismegenerasjon med urimelige krav til livets buffé.

Og barna? De ser. Og lærer.

Følg oss på Twitter