SOSIALE TILSTELNINGER: Hvor stille må man være under et teaterstykke eller en operaforestilling for å tilfredsstille de tradisjonelle publikummerne?  Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SOSIALE TILSTELNINGER: Hvor stille må man være under et teaterstykke eller en operaforestilling for å tilfredsstille de tradisjonelle publikummerne?  Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Hvem skal overta teatersalen?

Barna klarte seg bra, med et minimum av hvisking og knitring med godtepapir. Likevel fikk vi et og annet stygt blikk. 

Meninger

Dagbladet forteller 14. juli om teaterprodusent Richard Jordans fortvilelse over «Game of Thrones»-fans som ødelegger hans opplevelse av det seriøse teaterstykket «Dr. Faustus», med høylytt kylling-smatting, småsnakk og mobilfilming.

Konflikten mellom hardt arbeidende kunstnere og et halvengasjert publikum, og mellom de som kommer for å nyte kunsten og de som ser på forestillingen som en sosial happening, er ikke ny. I en doktoravhandling fra 2002 beskriver Anne Marit Waade hvordan både teater og opera i sin opprinnelse var nettopp sosiale tilstelninger. Folk kom og gikk, småpratet og spiste, og behandlet tidvis kunstnerne i bakgrunnen omtrent slik vi i dag strømmer musikk på et nachspiel. Samtidig kunne publikum også ta mer del i forestillingen, bue og heie alt ettersom hvordan det gikk med rollefigurene. Skuespillerne kunne bryte den 4. muren og henvende seg direkte til publikum og be om deres råd.

Det kan godt tenkes at det også den gang var bitter uenighet blant publikum om hva som var korrekt atferd, og at den tids kunstnere var like forbannet på uhøflige tilskuere som de er i dag. Men like fullt er det prinsipielt interessant: Hvor stille skal det egentlig være i salen under en forestilling? Hva er det optimale?

Selv har jeg erfaring fra Oslo Konserthus under Mariss Janssons dager på 80-90-tallet. Den gang var det ganske strengt å gå i Filharmonien. Hvor pinlig det var da min sidemann klappet høyt og lenge etter en 2. sats – da «alle» visste at det kom flere satser, og man skulle klappe først når hele symfonien var ferdig. Jeg prøvde å demonstrere at jeg ikke var i følge med ham!

Artikkelen fortsetter under annonsen

For noen år siden tok jeg med ungene på utendørsopera på Oscarsborg – Verdis «Rigoletto». Det var nok litt for tidlig for dem, særlig fordi Svein Winge hadde regissert en «modernisert» oppsetning ribbet for kostymer og kulisser og alt det som gjør det mer spennende å se en opera enn bare å høre den på plate. Men barna klarte seg bra, med et minimum av hvisking og knitring med godtepapir (og de nynnet på ariene i månedsvis etterpå). Likevel fikk vi et og annet stygt blikk – i et publikum som stort sett var 70+. Jeg tenkte da: Hvem skal redde operaen, når dere dør? Hvem skal fylle salene, og stemme for bevilgninger til en utdøende kunstform?

Hvis kravet til musestillhet, andakt og uskrevne regler skal være så strengt – hvordan skal da teater, opera og klassisk musikk overleve i konkurranse med moderne underholdning?

Selvsagt bør publikum vise respekt og hensyn – mot kunstnerne og mot hverandre. På konserten med Dixie Chicks i Oslo Spektrum for noen år siden sto vi bak noen jenter som pratet så høyt og sammenhengende – konserten gjennom – at det ødela for andre tilskuere i en vid sirkel rundt dem. Men det finnes vel en gylden middelvei mellom kyllingnuggetspiserne fra West End og det tilstivnede borgerskapet som til nå har «eid» finkulturen.

Barneteateret i Frognerparken har skjønt dette. De innser at noe bråk vil det bli, med så mange små og store i et trangt og varmt telt. De tar publikum med på leken – og kompenserer for mangelen på fancy spesialeffekter med å la tilskuerne interagere med skuespillerne på en måte HBO foreløpig ikke kan få til, dataanimasjoner til tross.

Den store styrken teater, opera og konserter har er at de er levende. Det rimer ikke med at publikum sitter der tause og stive, som om de alt var døde. Kanskje er det bra at tilskuerne koser seg og kommer med muntre tilrop. Det er i hvert fall bedre enn at de sitter hjemme og glor på nettbrett.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook