HILDE OPOKU, talsperson for Miljøpartiet de grønne (MDG), mener effektene av klimaendringene er i ferd med å bli tydelige også her hjemme. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix
HILDE OPOKU, talsperson for Miljøpartiet de grønne (MDG), mener effektene av klimaendringene er i ferd med å bli tydelige også her hjemme. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB ScanpixVis mer

Hvem skal ta regningen for ekstremværet?

Klimakrisens kostnader er i ferd med å bli til virkelighet for norske kommuner.

Meninger

«Synne» er siste medlem i den lite hyggelige ekstremværbanden. Værfenomenet skaper store problemer for folk, infrastruktur, hus og hjem. Det har vært flom i Egersund, ferjene sto i Trøndelag og klimaavtalen i Paris kommer til å forverre situasjonen. Nå peker et regjeringsutnevnt utvalg på hva som må gjøres lokalt.

Selv om følgene av klimaendringene treffer hardest i mer utsatte og sårbare samfunn, er effektene av klimaendringene i ferd med å bli tydelige også her hjemme. Det er derfor ikke overraskende at tall fra TNS Gallup viser at nordmenn mener klimaendringer er blitt en langt viktigere utfordring. Engasjementet og bekymringene har økt i takt med antall episoder ekstremvær.

Nå melder et regjeringsoppnevnt utvalg om flere problemstillinger som følger av økt nedbør. Tiltakene som ble lagt fram for klimaministeren var mange og omfattende, men først og fremst deprimerende lesning: Den økte nedbøren fører til skader på bygninger, helse og miljøet.

Her aktualiseres også et paradoks ved klimaendringene: Ved å leve tettere kan vi redusere konsekvensene for miljø og klima, men samtidig fører fortetting til økte problemer med overvann fordi tett bebyggelse og store asfaltflater skaper overvann og lokale oversvømmelser. Nettopp derfor må det tenkes helhetlig om fortetning og byutvikling i kommunene. Det innebærer blant annet bedre grunnstruktur og grønne tak. Til det trengs det, som utvalget også peker på, lokal kompetanse.

Overvannsutvalget slår videre fast at utgiftene bare på grunn av overvannsproblematikk kan beløpe seg til 45- 100 milliarder i løpet av de neste 40 årene. Men mange av kostnadene kan unngås, blant annet ved god lokal administrasjon. Derfor er lokal kompetanse på ekstremvær, klima og forebygging en sentral del av De Grønnes alternative statsbudsjett. Klimaministeren er derimot avventende og venter på høringsuttalelser.

Det er blitt et omkved at regjeringen henger litt etter med tiltakene for å møte klimautfordringene. I neste statsbudsjett bør regjeringen sette av 600 millioner til å ansette kompetente folk til å jobbe med skadeforebygging, vern og tiltak. Hvis opplevelsene på steder som Voss og Odda i fjor, eller i Egersund og Rogaland i år, skal unngås er det behov for grundig planlegging og kompetanse i kommunene.

Klimakrisens kostnader er i ferd med å bli til virkelighet for norske kommuner. I årene som kommer vil klimaendringene og ekstremværet øke i styrke. Lokalsamfunnene trenger hjelp fra regjeringen for å hindre at de framtidige utgiftene øker i takt med den globale gradestokken. Derfor er det på tide å rydde plass til store utgifter til forebyggende investeringer i norske statsbudsjetter.

Vi har ryddet plass allerede. Men kommunene venter på regjeringen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook