TIL KRIG: Oljeminister Ola Borten Mo (Sp) langer ut mot miljøbevegelsen og trosser SV og Sps oljepolitikk. Foto: Ole Morten Melgård/ Dagbladet.
TIL KRIG: Oljeminister Ola Borten Mo (Sp) langer ut mot miljøbevegelsen og trosser SV og Sps oljepolitikk. Foto: Ole Morten Melgård/ Dagbladet.Vis mer

Hvem skal ut?

Ola Borten Moe og Erik Solheim er i oljekrig. En av dem må tape.

Ola Borten Moes kraftsalver i høstens valgkamp, gjør det tydelig at regnestykket Ola Borten Moe pluss Erik Solheim ikke helt går opp. 
Det var i vår at Ola Borten Moe dyppet den grønne firkløveren i tungolje, rørte rundt og smurte seg utover statsrådstolen. Siden har han vært oljeindustriens beste venn. Fra første stund fortalte han at strømmen skal fram, naturen skal temmes, kull brytes og olje pumpes. I det siste har han overgått seg selv gang etter gang med ultratabloide utspill som rammer hans eget parti, SV og miljøbevegelsen.  

Oljeministeren vil lete mer, bygge ut flere felter og øke utvinningsgraden. Han har gått langt i å love ny gruvedrift på Svalbard, og argumenterer med at verdens fattige trenger energi. Når Kina fører opp et nytt kullkraftverk hver uke, hvorfor kan ikke vi, spør Moe. Nylig gikk han ut og garanterte at det vil komme flere monstermaster i Norge, og forskutterte en fredning av pelsdyrnæringa i landbruksmeldinga som først kommer seinere i høst. Det toppet seg tirsdag denne uka, da han erklærte krig mot miljøbevegelsen. Moe mener at Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet og Frederic Hauge i Bellona alt for lenge har fått dominere samfunnsdebatten om miljø og energi, og at de legger kjelker i veien for at regjeringen skal nå sine fornybare mål.  

Miljøbevegelsen, SV og flere av hans partikollegaer i Senterpartiet stirrer på sirkuset med åpne munner. For SV er det viktig at verken pelsdyrsaken eller alle monstermaststridene er avgjort. For både SV og Sp harmonerer Moes oljeiver dårlig med partiprogrammene. Moe siterer Churchill så ofte han kan på at dette ikke er slutten, bare slutten på begynnelsen, men både SV og Sp har gått til valg på å redusere olje- og gassutvinningen. SV er motstandere av kullgruvene på Svalbard, og samtlige rødgrønne partiene har brukt kullets vederstyggelighet som hovedargument for norsk gass som erstatter. Det var krigserklæringen mot miljøbevegelsen som fikk Kristin Halvorsens hake til å deise i bakken. Da hadde hun bitt det i seg lenge nok. Hun sier at hun synes det er «rart» at en statsråd i en rødgrønn regjering ikke ser på miljøbevegelsen som en viktig samarbeidspartner. Haltbrekken og Hauge hadde dårlig nok petrokjemi med Moe fra før, nå har de gått helt i vranglås. Bare Solheim selv sitter helt stille.

Selv Frps Ketil Solvik-Olsen, som vanligvis er rett så fornøyd med Moe og gnir seg i hendene over stridigheter mellom han og Solheim, mener at det må ha klikket for oljeministeren. Ikke en gang Frp bruker verdens energimangel som argument for å opprettholde kullproduksjonen på Svalbard, sier Solvik-Olsen, og synes Moe virker nesten barnslig ivrig. Til og med Frp har såpass respekt for miljøbevegelsen at de velger å opprettholde en god dialog med dem. Solvik-Olsen profitterer på krigen og framstår som mannen med de gode svarene.  

Kristin Halvorsen smiler litt av Ola Borten Moe og skylder på at han er fersk. Men internt i SV og Sp synes de ikke dette er bare sjarmerende nybegynnerkløneri. Flere er bekymret over Moes oljekjør. På bakrommet ber senterkollegaene Moe om å legge mer vekt på Sps grønne ideologi. De rister på hodet over utfallene mot miljøbevegelsen, og synes det er merkelig at han ikke ser forskjell på de klassiske naturvernerne i Naturvernforbundet og fornybarentusiastene i Bellona, som er på linje med Sp i mange saker. I dag går Liv Signe Navarsete ut og ber Moe rydde opp, mens Moes politiske rådgiver forsøker å få gehør for at Moe ikke har gått til noen krig.  

I både SV og Sp vet de at utspill som er i strid med regjeringens politikk, ikke ser bra ut for regjeringen. Mange håper på at Ola Borten Moe skal bli rundere i kantene etter hvert. At han skal begynne å svare som alle andre: «Nå skal vi ha en grundig prosess der alle parter skal få komme med sine innspill, så skal vi konkludere». Moes oljeiver gjør klimaarbeidet vanskeligere. Det å skulle pumpe for fullt og samtidig slippe ut mindre CO2, er en vanskelig og dyr øvelse. Samtidig er det sterke krefter både i regjering og storting som heier oljeministeren fram. Det å være ærlig og klar er mangelvare i politikken og en god egenskap. Men regjeringen har et ansvar for å føre en enhetlig politikk. Ola Borten Moes klare holdninger tvinger konflikten mellom fram i lyset. Den står der og krever en avklaring. I klimameldingen som kommer til våren, får vi svaret på hvem som vant.

PASSIV: Miljøminister Erik Solheim har ikke for vane å slå tilbake. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
PASSIV: Miljøminister Erik Solheim har ikke for vane å slå tilbake. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer