GAGAS GIGAGARDEROBE: Lady Gaga hadde rundt 20 sceneskift under konserten i Oslo torsdag. Det er ikke alle som er omtalt i anmeldelsen. Bildet er tatt fra en konsert i Romania tidligere i høst. Foto: NTB Scanpix
GAGAS GIGAGARDEROBE: Lady Gaga hadde rundt 20 sceneskift under konserten i Oslo torsdag. Det er ikke alle som er omtalt i anmeldelsen. Bildet er tatt fra en konsert i Romania tidligere i høst. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hvem slapp J-Diva inn på Lady Gaga-konserten?

Men Lady Gaga sto for det mest menneskelige øyeblikket i Fornebus historie.

KONSERT: Popstjerner er avhengige av å skape myter rundt seg selv.

I så måte, er Lady Gaga en av de aller største. Men hva står igjen hvis man tar av henne kjøttkjolen og fjerner de små motivasjonstalene mellom låtene som får henne til å fremstå som en Lasse Gustavson med rare sko og rosa parykk?

En knapp håndfull hits fordelt utover en to og en halv timer lang konsert med en god del fyllmasse i form av generisk eurodance, meningsløst pjatt og et par ballader, skulle det vise seg. Verken mer eller mindre.

Men det er også poenget. Dette handler om show. Et bra show, sådan. Med musikken attåt.

Det startet derfor som det måtte gjøre under åpningslåta «Highway Unicorn (Highway to Love)», med Lady Gaga ridende inn på en mekanisk hest som den onde stemora til Snøhvit, ut fra det mørkeste Disney-slottet du kan tenke deg.

Første kostyme: En lang, svart, nettinglignende kjolegreie med en «Saw»-felle tredd over hodet.

«Goverment Hooker» fikk Gaga en kar med piggmaske til å ta henne i skrittet flere ganger. Det kan ikke ha vært særlig tilfredstillende, for hun tok opp en lekepistol (?) og skjøt ham i hodet sekundet etter.

Ganske lite ladylike, må man si.

Nytt kostyme: En gul PVC-nonnedrakt som så ut som en rekvisitt henta fra «Sister Act» om den ble regissert av John Waters.

Like etterpå spratt hun ut av en skrevende ballongvagina på scenen, mens skrikende synther og et par el-gitarer satte igang «Born This Way».

Man slår inn ganske åpne dører om man hevder at det ikke selve musikken som er hovedfokuset her. Det er samholdet mellom de såkalte freaksa, det det handler om å tro på seg selv, ikke la noen si at du ikke duger, du må finne din indre styrke - et budskap Lady Gaga prosederer fra scenen hver gang hun har sjansen.

Det er vel og bra, og kan selvfølgelig applauderes, men hva er det hun snakker om når hun i en av sine eviglange pauser begynner å ralle «I'm an alien. I'm not a woman, I'm not a man and I'm not human» og «We have the same hopes and dreams, the same planet and the same potential»?

Hvem slapp J-Diva inn i Telenor Arena?

Nytt kostyme: En hullete hvit plastkjole med en minotaurlignende maske. Se for deg Jean Paul Gaultier-versjonen av han skumle i «Pan's Labyrint».

«Bad Romance» og «Judas» er i så måte gledelige avbrekk.

Nytt kostyme: En svart skinnkåpe sist brukt av en eller annen tysker i «Derrick».

Fansen til Lady Gaga, såkalte monsters, er sjarmerende dedikerte. De gikk ute i 12 minusgrader ikledd neonfarga bh-er, for guds skyld.

Sikkert 25 minutter av konserten ble satt av til at flere av de mest hardbarka kidsa skulle få komme opp på scenen for å kose og klemme. Men da det hele begynte å bli ulidelig kjedelig for alle oss andre som ikke befant seg der oppe med Gaga og gjengen, åpenbarte det kanskje mest menneskelige øyeblikket i hele Fornebus historie seg.

En tenåringsgutt kom seg opp på scenen, kastet seg om halsen på sitt store idol og brast i hulkende gråt. Balladen «Hair» ble så framført med en bæljende gutt som holdt seg så hardt fast i Gaga at det nok var såvidt hun fikk pressa ut vokalen.

Jeg er villig til å sette en slant penger på at du har en kroppstemperatur på godt under 37,5 grader om du ikke ble så mye som semirørt av dette øyeblikket.

Nytt kostyme: Heavy metal-denim og bandana, med en touch av YMCA.

Så gira Gaga opp.

«Pokerface». Satt som en royal straight flush.

«Alejandro». Tysk presisjon på dansinga.

«Paparazzi». Kveldens høydepunkt.

Nytt kostyme: En svart kjegle-bh, som Madonna gjorde umoderne på «Blond Ambition»-turnéen for over 20 år siden, sittende i en kjøttsofa.

Det var mye å ta inn over seg. Det digre slottet. De ville kostymene. De gigantiske hitsene. Snakkinga mellom låtene som fikk Kanye West til å høres ut som Jarvis Cocker.

Altså alt som gjør at Lady Gaga leverer det mest uforskammede og upolerte mainstreamshowet i musikkverdenen i dag.