Hvem slutter på skolen?

VIDEREGÅENDE SKOLE: Dagbladet har i en artikkelserie rettet søkelyset mot det økende frafallet i videregående skole. Hver tredje elev slutter skolen før de har fullført utdanningen. Ifølge Dagbladet er de typiske skole-dropoutsene «den ensomme jenta» på helse- og sosialfag, «handlingens mann» på byggfag og «individualisten» på hotell- og næringsmiddelfag. Denne psykologiseringen tilslører andre faktorer som har betydning for om elever fullfører eller ikke.

STATISTIKKEN VISER at foreldrenes utdanningsnivå er avgjørende for elevenes skoleprestasjoner. Halvparten av elevene med foreldre som kun har grunnskoleutdanning dropper ut av skolen, mens bare 10% av elevene med foreldre med høy utdanning gjør det. Tar en med kjønnsvariabelen er forskjellene enda større. Gjennomgående slutter gutter oftere enn jenter: 55% av guttene med foreldre med lav utdanning fullfører ikke, mens bare 6% av jenter med høyt utdannede foreldre dropper ut. Valg av studieretning og foreldrenes utdanningsnivå henger naturligvis sammen. Elever med foreldre med høy utdanning begynner sjelden på yrkesfag, der frafallet er størst. Mens bare 15% av allmennfagelevene dropper ut, er tilsvarende andel for yrkesfag 38%. Ettersom det i årevis har vært stor mangel på lærlingplasser, er ikke dette så overraskende. Elever på yrkesfag er jo avhengige av lærlingplass for å få fullført utdanningen. Hvis regjeringen ønsker å minske frafallet i videregående, er de derfor nødt til å øke bevillingene til lærlingordningen. Elever med innvandrerbakgrunn framstilles ofte som spesielt tilbøyelige til å droppe ut. 39% av dem dropper ut, mot 26% av de «etnisk norske». Innvandrerbakgrunn slår imidlertid svakere ut enn foreldres utdanning. Hadde utdanningsstatistikken oppgitt utdanningsnivået til innvandrerelevenes foreldre, ville den trolig vist samme tendens som for de norske, nemlig at elever med lavt utdannede foreldre i større grad ikke fullfører videregående.

HELLER IKKE hjemfylke overgår foreldres utdanningsnivå som avgjørende for hvor mange elever som ikke fullfører. Fylkesoversikten viser at gutter fra Finnmark er høyest representert på frafallsstatistikken, med sine 50%. Oddsen for å fullføre videregående skole hvis du er finnmarksgutt med lavt utdannede foreldre og har valgt yrkesfag, er med andre ord særdeles dårlige. Når politikerne skal utarbeide planer for minske andelen skole-dropouts, må de i sterkere grad enn i dag ta hensyn til elevenes sosiale bakgrunn. En bør forvente at vår sosialistiske kunnskapsminister tar initiativ til å sette i gang tiltak for å motvirke den sosiale reproduksjonen som i stadig sterkere grad foregår i norsk skole.