Hvem synger Kurts sanger best? Det er Kurt, det.
Kurt Nilsens sanger ble hyllet i kveldens «Hver gang vi møtes» på TV2. Dette mener Dagbladets anmelder om artistenes tolkninger.
Lene Marlin: «Rise To The Occasion» (Nilsen - 2008)
Lene går mot det som har vært hovedstrømmen i denne serien, hun øker tempoet i låten. Det gjør ingen ting. Men med unntak av et fengende refreng, som Lene gjør maks ut av, er det ikke så mye å bite i her - og Lenes pop-country-versjon blir da også ordinær og ganske anonym. Men Kurt ser da svært fornøyd ut!
Magnus Grønneberg: «My Street» («Mitt strøk») (Nilsen - 2004)
En av Kurts beste låter i en veldig annerledes - og rocka - versjon, og ikke så vellykket. Grønneberg plugger inn elgitaren, men sangen og framføringa mister overraskende nok noe av kraften på veien fra engelsk til norsk tekst. Han avslører rett og slett hvor enkel og triviell den er, og jeg tror mer på originalen. Ikke alt passer å oversette.
Anita Skorgan: «Singing the Song» (Nilsen - 2004)
En enkel sang får et enkelt uttrykk. Skorgan tolker den tilnærmet lik originalen. Melodien flyter fint av gårde og gjenoppstår i et mykt amerikansk singer/songwriter-landskap. Skorgan synger tilbakelent og fløyelsmykt, og kunne satt navnet sitt på denne. En likandes versjon, og et bevis på at det enkle ofte kan være det beste.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
