Hvem taper på den nye AFP-ordningen?

Det nye systemet premierer dem som venter med pensjoneringen, framfor dem som ønsker å nyte pensjonisttilværelsen tidligst mulig, skriver Tove Midtsundstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

UTFORMINGEN AV NYTT tidligpensjonssystem og ny AFP-ordning er ett av de vanskeligste temaene i arbeidet med ny pensjonsreform. Det er derfor ikke overraskende at det er uenighet om hva ordningen vil innebære for arbeidstakere flest, og i særdeleshet sliterne, som AFP-ordningen opprinnelig var ment for. Deler av fagbevegelsen og enkelte forskere hevder at arbeidstakerne vil tape betydelig om de heretter velger å pensjonere seg som 62-åringer, mens regjeringen påstår at de vil få minst like mye i pensjon som med dagens AFP-ordning. Hvem har rett?

EN PÅSTAND, SOM STADIG gjentas fra ulike hold, er at «sliterne», de med mange og slitsomme år i arbeidslivet og eventuelle helseproblemer, vil tape på den nye AFP-ordningen, og at mange derfor ikke vil se seg råd til å gå av som 62-åringer. Er dette sant? Både ja og nei. En vanlig arbeider, med videregående utdanning som begynner i jobb som 19-åring, har gjennomsnittslønn og 43 år i arbeid som 62-åring, vil med ny folketrygd pluss forventet AFP-påslag, få om lag like mye utbetalt i kroner og ører, som med dagens AFP-ordning. Dersom 62-åringen venter ytterligere ett eller to år med å gå av, slik svært mange av dagens yrkesaktive 62-åringer allerede gjør, vil de han/hun dessuten få mer enn hva dagens ordning gir. Innretningen på AFP-påslagene skal det riktignok forhandles om, men det er bred politisk enighet om å videreføre det samlede bidraget til ordningen. I tillegg er det rimelig å forvente at den arbeidsgiverfinansierte delen, som utgjør brorparten av AFP-finansieringen, videreføres i en eller annen form. At man tjener på å stå lenger i den nye ordningen betyr samtidig at man taper på å gå av tidlig. Slik sett har kritikerne rett. Men årsaken er ikke at den nye AFP-ordningen gir lavere utbetalinger fra fylte 62 år for dem med mange år i arbeid, men at den nye ordningen gir mer utbetalt for dem som vil og/eller orker å jobbe lenger. Det nye systemet premierer altså dem som venter med pensjoneringen, framfor dem som ønsker å nyte pensjonisttilværelsen tidligst mulig. Dette virker i utgangspunktet rettferdig. Fafos forskning viser imidlertid all AFP-avgangen ikke alltid er frivillig. Det betyr at den nye ordningen også premierer de friske framfor de slitne og syke, de med lette og morsomme jobber framfor de som har belastende og tungt arbeid. Det rammer også dem som er «tvunget» til å gå av på grunn av nedbemanning. Har de svært mange år i arbeid, kan de likevel forvente å få utbetalt tilnærmet samme kronebeløp som i dag, men vil, som nevnt, gå glipp av de ekstra kronene som følger om en står ut over 62 år.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer