BOLIGGJELD Er Norge på vei inn i en faretruende boligboble, eller er alt under kontroll? Manifest Analyse er uenige med Finansnæringens hovedorganisasjon. Foto: Nina Hansen
BOLIGGJELD Er Norge på vei inn i en faretruende boligboble, eller er alt under kontroll? Manifest Analyse er uenige med Finansnæringens hovedorganisasjon. Foto: Nina HansenVis mer

Hvem tjener på gjeldsveksten?

Erfaringen fra Irland er at massiv boligbygging ikke var tilstrekkelig i seg selv for å dempe boligprisveksten.

Idar Kreutzer i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) svarer oss 14. desember med å slå fast at det ikke er holdepunkter for en boligboble i Norge. For å avklare, spår ikke vår rapport en drastisk nedgang i de norske boligprisene, men den påpeker det åpenbare, at pris- og gjeldsveksten ikke kan fortsette evig.

Vi mener det eksisterer en reell uenighet om veksten i norske boligpriser som fullt ut kan forklares av underliggende faktorer som innvandring, inntektsvekst, rentenivå og manglende boligbygging, eller om forventninger til videre prisvekst og tilgangen på kreditt også spiller en viktig rolle. IMF, den amerikanske sentralbanken, og økonomen Robert Shiller, for å nevne noen, mener alle at norske boliger er for høyt priset. SSB, FNO og byggenæringen selv kommer fram til det motsatte. Selv om ting godt kan fortsette en god stund framover, vet vi at dagens situasjon, der boligprisene og gjelda vokser raskere enn lønningene, ikke kan være bærekraftig på sikt. På det siste punktet er vi og FNO enige.

En annen ting vi er enige om er at vi trenger økt boligbygging, blant annet flere studentboliger. Men erfaringen fra Irland, som er utgangspunktet for vår rapport, er at massiv boligbygging ikke var tilstrekkelig i seg selv for å dempe boligprisveksten. Der vokste boligprisene i takt med boligbyggingen, lenge etter at problemet med boligmangel var løst.

FNO ønsker også at etterspørselen bør dempes for å få ned boligprisveksten. Dette vil de gjøre gjennom å stramme inn offentlige budsjetter. Det framstår som lite treffsikkert å kutte i det offentlige tjenestetilbudet dersom målet er å dempe boligprisveksten.

De to politikkområdene FNO derimot ikke vil røre, er boligbeskatningen og bankreguleringen. Skattlegging av boligspekulanter, tiltak som gjør det mindre gunstig å ta opp mye gjeld, og strengere reguleringer av bankers utlån vil trolig ha en mye mer direkte effekt på boligprisene. Man kan forstå at finansnæringa ser det som ønskelig at disse virkemidlene ikke blir benyttet, eller for den saks skyld blir diskutert.

Vi vet historisk at finanssektoren har hatt en tendens til å være overoptimistiske i boomperioder, og latt håpet om kortsiktig inntjening gå på bekostning av den finansielle stabiliteten. En gjeldstynget befolkning som kjøper stadig dyrere boliger er det bare finansnæringen som tjener på. Dette er ikke bare en lærdom fra Irland, det er en kjensgjerning etter finanskrisen. Hovedpoenget vårt er at vi trenger en diskusjon om bruk av flere virkemidler for å få ned pris- og gjeldsveksten, ikke bare et ensidig fokus på økt boligbygging.

Følg oss på Twitter