Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hvem tør velge kultur?

«Dette må ingen politikere ta som inntekt for sin kulturpolitikk! Dette er kultur på tross av, ikke på grunn av»

VERDENS RIKESTE

land har verdens svakeste kultursatsing.

Det skulle vi ikke tro om sommeren, når det bak hver busk arrangeres spel, festspill, konserter og andre kulturaktiviteter. Hele landet springer ut som en blomsterhage så snart sola står i bakken. Amatører og profesjonelle blander blod og står fram på jorder, knauser og strender. Enten det er høyt til fjells eller ved fjæresteinene - kunstnere setter hverandre stevne og øser av overskudd, spilleglede og behov for å kommunisere med et publikum. Og folk kommer, enten det er sol eller regn.

Etter 10 måneder med kulturtørke er det som hele landet roper etter noe annet enn realityserier, sport og overfladisk underholdning på TV. Vi vil ut, vil vi møte noe ekte, kjøtt og blod, mennesker, kunstnere som kan fortelle oss en historie. Gjerne om vår fortid, gjerne et gresk drama eller diktet om Peer Gynt. Vi vil høre noen spelle der ute på scenen i vannet, lese et dikt på et fjellplatå, tolke et menneske i solnedgangen og trolle skummelt i skumringen.

DETTE MÅ INGEN POLITIKERE

ta som inntekt for sin kulturpolitikk!

Dette er kultur på tross av, ikke på grunn av.

Dette er tusener av ubetalte arbeidstimer som frivillige landet over byr på hver eneste sommer. Ikke noe galt i det, tvert imot. Her har vi et enestående bevis på at kulturaktiviteter faktisk er noe vi nordmenn fremdeles setter pris på, i den grad at vi er villige til å betale for det utover inngangsbilletten.

Så blir det høst og tid for regnskap og oppgjør, og nå leser vi om festivaler som går dundrende underskudd, og noen som fortvilet ender med konkurs. Her finner vi arrangører som har prøvd alt. Søkt alle tilgjengelige fond, henvendt seg til tenkelige og utenkelige samarbeidspartnere, men med et begrenset resultat. Selvfølgelig kan det forekomme overmot, dårlig styring og naive forestillinger om publikumspotensialet, men langt de fleste er erfarne kulturbærere, som er drevet av en vilje og kjærlighet til prosjektet sitt - og de er villig til å ta sjansen selv om gård og grunn står i fare. Noen henvender seg til en TV-kanal i håp om oppmerksomhet, men møter lukkede dører, og henvisning til en e-mailadresse.

DET NYRIKE NORGE

styres av en grådighetskultur, som ikke åpner for annet enn massekonsum av det lett fordøyelige og minst utfordrende, men heldigvis er det noen flere der ute, noe nettopp sommeraktivitetene bærer bud om.

Men hva med de resterende 10 månedene av året?

Det mest synlige bevis på nivået på kultursatsingen er hvordan vi bevarer våre kulturbygg. I Oslo fikk vi foran kronprinsparets bryllup se reportasjer om hvordan takmaleriene i domkirken flasset av, og mens den kjente kunstsamler Haaken åpnet sin sal på Høvikodden i den ene enden, skrek forfallet mot deg i den andre. Det er ikke lenge siden Munch-museet så ut som det skulle rives. Noen har misforstått fullstendig og har begynt å hente ut maleriene. Over hele landet er det en endeløs rekke av prekære kulturutfordringer som venter på en regjering som setter kultur opp på prioriteringslisten.

Å BEVARE KULTURBYGG

og fortidsminner er en av mange vesentlige kulturpolitiske saker i vårt land. Å lese kulturmeldingen fra september i fjor er som å lese et menighetsblad. Side opp og side ned med beskrivelse av dagens kulturliv. Halleluja! På stedet hvil. Hvor er visjonene? Hvor er satsingen på det nye Norge etter 2005? En nasjon er 100 år. Et glimrende utgangspunkt for nye løft, for nye idéer, for entusiastiske satsinger, for engasjement mot konkrete målsettinger. Det er jo nå vi skal kaste spydet framover, en kroppsbevegelse som henter kraft fra fortiden, bringer det opp i nåtiden og slynger det inn i fremtiden.

HVEM TØR VELGE

kultur som kampsak mot neste stortingsvalg?

Ikke vi - nei, ikke vi, ikke vi! Det gjaller i stortingskorridorene. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hytter mot meningsløs bruk av penger til noe så lite produktivt som kultur. Kulturdepartementet skal fortsatt være det minste og mest ubetydelige departementet med de ringvirkninger det får for all kulturvirksomhet over hele landet.

Oslo Arbeiderparti gjorde et seriøst forsøk på å gå til valg på kultur som satsingsområde ved siste kommunevalg. Ellen Horn og Rune Gerhardsen la lista høyt og var bare noen millimeter fra å greie høyden. Med et originalt dukkespill brakte de noe nytt og friskt inn valgkampen og mange trodde på dem, men dessverre ikke mange nok i denne omgang. Djervt og dristig var det og spørsmålet er om Arbeiderpartiet tør å ta sjansen ved å følge opp det gode anslaget ved neste stortingsvalg.

KULTUR ER SOM

en levende plante. Den må stelles, gjødsles og vannes.

Etter så mange år med vanskjøtsel, ser kulturplanten ikke pen ut, og spørsmålet er om den ikke bør beskjæres og gis rom for nye skudd.

Det var i Ellen Horns periode som kulturminister at den kulturelle skolesekken ble lansert. Kanskje det viktigste kulturtiltak i dette tiåret. For å kunne bygge opp en kulturnasjon som har ligget brakk i mange år, preget som den har vært av å bygge opp mer personlig rikdom, er det den unge generasjon som kan gi håp om varig positiv holdningsendring. For det er det er snakk om. Holdninger. De skapes tidlig og foreldre og skole må gi barna en solid ballast gjennom lek, opplevelser og positive hverdagssysler. Når disse barna vokser opp og kommer i posisjon kan det gi håp for det nye Norge.

ARBEIDERPARTIET HAR

mange gode kulturpolitikere. Sterkest profilert er Trond Giske. Han har ved flere anledninger de siste årene vært støttespiller og talsmann, ja til og med herold for viktige spørsmål vedrørende landets varierte kulturutfordringer. Men er han sterk nok til å kunne få gjennomslag når valgprogrammet formes? Signalene fra samarbeidspartiene på venstre fløy er oppløftende, men tør de når det først gjelder? Eller blir kulturspørsmålet borte i sykehus-køen? Internasjonal forskning har bevist at det er sammenheng mellom kulturaktiviteter og helse. Hva med å satse flere ressurser på preventivt helsearbeid og fokusere mer på å forhindre sykdom?

VI KJENNER SYMPTOMENE

alle sammen: dårlige dager, alt går på tverke både på jobb og privat, stress og mas. Mange slike dager i trekk, uker og måneder uten annet enn negativ påvirkning, reduserer immunforsvaret og det går snart på helsa løs. Så plutselig en opplevelse foran et maleri, en utrolig medrivende film, en konsert som bergtar eller en teateropplevelse som speiler problemene fra en annen vinkel. For ikke å snakke om hvilken virkning det har å få være med på et arrangement eller et prosjekt. Det er helse i kultur og vi har råd til å dyrke fram medisinen til det norske folk.

Om ett år går vi til valg i et land som har alt, verdens rikeste og verdens beste å bo i. Spørsmålet er: Hvem tør velge kultur?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling