Hvem trenger «helbredelse»?

Som et ledd i bestrebelsene på å få ettermiddagsavisene i Oslo sentrum til å forstå at VKs medlemmer hele tiden er relativt oppegående vis-à-vis sitt mandat - har professor Per Fugelli 23. og 25. januar gitt oss et skikkelig eksempel på hvordan viktige samfunnsspørsmål kan løftes inn i avisspaltene - til kunnskapsformidling, bevisstgjøring og refleksjon.

- Motbydelige holdninger

  • Jeg håper Dagbladet tar seg tid til en debatt omkring «helsestoffet» i avisen - på godt og vondt - hvor leserne simpelthen ikke kan unngå å få både kreft og infarkt, hvis de henger lenge nok med.
  • Enda viktigere er Fugellis kraftige utfall mot kristne krefter som med ujevne mellomrom ser det som sin kristenplikt å «helbrede» homofile mennesker!
  • Jeg tok selv opp noe av denne problematikken på siste stormøte i VK i Trondheim i november 1998. Der sa jeg bl.a.: «Når man prøver å følge med i hvilke kolossale følelser som kommer i sving hos dypt konvensjonelle kirkeledere når temaet er homofili eller seksualitet, så slår det meg - at temaene jo må angå disse menneskene intensivt. Ellers ville de vel ikke orket å holde dette gående - tiår etter tiår.»
  • Verdikommisjonen har et overordnet mandat: Den skal prøve å skape bevissthet omkring verdispørsmål og etiske problemstillinger i vårt samfunn, og å stimulere den offentlige debatt - utfordre til refleksjon og handling - blant folk flest. Ikke mer - og intet mindre.
  • Jeg tror svært mange lenge har skjønt at tankens flukt gjennom hodet fungerer svært godt også hos samfunnsengasjerte mennesker som har hatt den frekkhet å bosette seg sør for Aker Brygge eller nord for Alnabru.
  • Fri debatt og meningsutvikling er en ufravikelig forutsetning for vårt demokrati. Den dagen vi er så velfødde at vi ikke lenger gidder å bry oss med demokratiet, vil det stå mange spreke herrer i tidsriktige dresser - og mobilt utstyr for tinningen - som med selvsmurte knirkestemmer vil være «rimelig klare» til å presentere oss for spenstige alternativer til et slitsomt demokrati...

Jeg slutter meg helhjertet til det professor Per Fugelli uttaler til Dagbladet 25.1. Disse herrenes helbredelsesiver er motbydelig og intolerant - og må i beste fall bero på en oppriktig uvitenhet om temaet.

Homofili er ingen sykdom. Det er en ressurs.

Det kan se ut som om den mest konservative delen av Kirkens ledere er i ferd med å manøvrere seg ut på sidelinjen - hvor det endelige mål er å privatisere også Kirken - og gjøre den til et senter for spesielt interesserte.

Jeg håper og tror vi vil få oppleve en ny og såre nødvendig utvikling innen Den norske kirke. At biskoper som Rosemarie Køhn og Gunnar Stålsett finnes, gir et håp for ufattelig mange. For disse to minner oss om det tidløse og helt sentrale tema i Bibelen: Kjærlighetens evangelium. De får oss også til å forstå bedre at et seriøst, kristelig trosgrunnlag må være tuftet på godhet for menneskene, toleranse, respekt og vidsyn. Jeg hadde nær sagt på alminnelig vett og forstand!

Dette arbeidet er i god gjenge over hele landet, selv om Oslo-avisene hele tiden later til å ha bestemt seg for - en gang for alle - at VK - den er dødfødt og uten enhver interesse.

Derfor har jeg gleden av å rapportere at aktiviteten er stor og vedvarende utover i landet. Når VK i disse dager har vært i virksomhet i ett år - synes jeg tiden må være inne - også for avisene i Oslo sentrum - til å orientere seg litt mer intensivt om hvilket arbeid VK har bidratt til rundt om i landet, hvilke debatter som er blitt ført i en rekke små og store lokalsamfunn, og hvor mange lokale «verdikommisjoner» som er opprettet.