VANSKELIG VALG: Å kjøpe eplemost er en tidsreise. Foto: NTB Scanpix
VANSKELIG VALG: Å kjøpe eplemost er en tidsreise. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hvem trenger innhold? Så lenge jeg får historie på dialekt. Hald munnhole ditt og ta pengane mine

Eplemost, takk, ei kulturkanon

Meninger

En kald pizzabolle fiskes fram av en økologisk, kortreist mann plassert bak en disk, og legges på asjetten foran meg. Valgfri, enda kaldere drikke er inkludert, forteller han.

Næmmen, så kjekt: Takknemlig smilefjes.

Caféen er så naturlig at det lukter malt mel, vindmølle, irrigert jord og fjøs. Noen har sikkert løftet en hel gård med kran, kjørt bygninger, jorde og gress hele veien til byen, plassert sulamitten på Bislett, restaurert hovedhuset fra seterstue til serveringssted, stappet alt som får plass inn i den hvite murblokka og fraktet resten tilbake til landet. For genuinitetens skyld.

Kortmaskinen, som belyser kravet om 100 penger for mel, vann, gjær, tomatsaus, ost og en tynn pepperoniskive, er ikke lenger ærlig, iskaldt, spisst og rustent stål rett i lyskens pulserende hovedaorta, men en omtenksom gave. Fra dem til meg. Helt naturlig.

Tunge blikk fra snufsete mennesker i ordnet rekkefølge kjennes i nakken. Drikke, ja. Her var det mye å velge mellom. Eplemost, takk.

Hva slags type, sier mannen. Vanlig, takk. De har ikke vanlig. De har eple og pære, eple og kirsebær, eple og rabarbara, eple og solbær, eple og blåbær og økologisk eple. Eplemost med bare eple, takk. Snørr forsvinner opp en nesegang der bak.

Rumpa finner blanklakket tre. Stolen er sikkert pusset ned av en spanskesyk huseier fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», før den ble tatt av et jordskred, fløt innover fjorden og til slutt ble funnet av en felespiller i bunad som drepte et par draker med flisene før han halvdød solgte sitteredskapet til et menneske med rart hår og runde briller på bruktsjappa i Storgata.

Flasken roteres med fingrene. «Fruktmost av friske økologiske eple som har vakse i frodige hagar langs Sognefjorden. Her er det spor etter epledyrking heilt tilbake til 1200-talet.» Den er så naturlig og økologisk at de ikke vet hva som er i den, står det videre. Men pass deg for bunnslammet. Rist godt. Akkurat. Hvem trenger innhold? Så lenge jeg får historie på dialekt. Hald munnhole ditt og ta pengane mine.