NY HBO-SERIE:  I «The Affair» møter vi forfatteren Noah (Dominic West) og den eggende Alison (Ruth Wilson). Hun flørter, han unnskylder seg og går hjem, men er fascinert. Foto: HBO Nordic
NY HBO-SERIE: I «The Affair» møter vi forfatteren Noah (Dominic West) og den eggende Alison (Ruth Wilson). Hun flørter, han unnskylder seg og går hjem, men er fascinert. Foto: HBO NordicVis mer

Hvem tror du på?

En serie om en utenomekteskapelig affære spør seerne om hva de opplever som troverdig - og hva de selv har fortrengt.

Kommentar

Det er de upålitelige fortelleres høst. På kino herjer «Gone Girl», filmen basert på Gillian Flynchs bestselgende thriller om et ekteskapet fra helvete, der skiftende synsvinkler gjør det uklart hvem som er skyld i hva. Foreløpig mindre dødelig, men like besnærende ustabil, er historien i «The Affair», den nye HBO-serien som sendte sin første, forføreriske episode ut i verden i forrige uke.

I «The Affair» møter seeren forfatteren Noah (Dominic West). På ferie med kone og fire barn møter han den eggende Alison (Ruth Wilson), først når hun serverer familien på den lokale kafeen, seinere tilfeldig og på tomannshånd. Hun flørter, han unnskylder seg og går hjem, men er fascinert.

Så blir samme flik av historien fortalt fra Alisons perspektiv: Hun bærer på en sorg og et personlig nederlag, og husker møtet annerledes. Noen av avvikene er uskyldige, og går på at Alison og Noah legger merke til forskjellige ting: Servitøren husker barneflokken som kaotisk og uregjerlig, noe som for faren som lever med dem til daglig, ikke er oppsiktsvekkende. Andre steder er fortellingene deres gjensidig utelukkende, og innebærer at en av dem husker feil, eller lyver.

Det eneste publikum kan være helt sikre på, var at det som skjedde, ikke stemmer hundre prosent med noen av de to historiene. Men det er ikke gitt at sannheten ligger midt mellom de to. I noen situasjoner er det en som har rett, og en som tar feil. Dermed må man spørre seg selv, og kanskje sidemannen i sofaen: Hvem er mest overbevisende? Hva er det du instinktivt opplever som mest troverdig? Svarene vil være ulike fra seer til seer, og avsløre noe av hva de egentlig tenker om kvinner og menn, om sex og romantikk, om skyld og ansvar.

Alison og Noah gjør noe av det samme når de beskriver hvordan de ble trukket mot hverandre. De framstiller begge seg selv som den mest troskyldige og passive parten. Slik blir også «The Affair» et studium i fortrengning, basert på innsikten i at alle ønsker å se på seg selv som bra mennesker. Og hva skjer når selverklærte bra mennesker må forklare hvorfor de gjorde noe som ville vært uakseptabelt for deres nærmeste? Da plasserer de initiativet, og ansvaret, utenfor seg selv. «Det bare skjedde».

Litteraturen og filmhistorien er fulle av unnvikende og fordreiende hovedpersoner, som utfordrer publikum både til å identifisere seg med dem og vurdere dem på kritisk avstand. «The Affair» fører videre tradisjonen fra Akira Kurosawas klassiker «Rashomon» fra 1950 når den minner om at alle fortellere er utroverdige, at alle historier formidles gjennom et subjektivt filter.