Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hvem tror Hagen at han er?

Det er på tide med en ny miljøkamp

CARL I. HAGEN FEIER klimaforskerne til side og gir fullstendig blaffen i om vi og våre barn må leve i en langt mer ustabil og brutal verden i framtida. Greit nok at Hagen ikke er her lenger den dagen klimaendringene virkelig slår til, men han får bare ikke lov til å gamble med ungdommens framtid!

Hagen har vært for lenge i politikken, han bør få nyte en permanent turisttilværelse i Spania. Det er ikke akseptabelt at lederen for et stort parti i Norge med et skuldertrekk feier all seriøs klimaforskning til side fordi han har forakt for forskning som sier noe annet enn magefølelsen hans - som forteller ham at oppvarmingen av jorda snart vil stanse selv om vi fortsetter å slippe ut klimagasser. Med hvilken rett tør han gjøre dette? Hvem skal bære kostnadene hvis klimaforskerne får rett i at forurensningen forandrer jordas klima? Det er det vi som må - vi og våre barn. Og vi finner oss ikke i at en mann med stor makt i Norge, et oljeland med store utslipp på samvittigheten, får gamble med framtida, med ungdommen som innsats, uten motstand.

Det er på tide med en ny miljøkamp.

VI VIL HA ET Norge som baserer seg på prinsippet om føre var, ikke vente og se. I dag tas det sjanser som kan koste verden dyrt. Det skumle med klimaendringene er at ingen kan vite sikkert hva resultatet blir - men vi kan regne med å få overraskelser. Eksempler på mulige, dramatiske klimaendringer er utallige, men vi kan nevne noen: Tørke, avlingssvikt og skogbranner i noen områder. Ekstremt regnvær og flomkatastrofer andre steder. Sterkere tropiske sykloner og hav som stiger. Tsunamien som rammet Asia og innbyggere fra flere titalls land var et naturfenomen, ikke menneskeskapt. Men den illustrerer like fullt hvor sårbare vi mennesker er for naturkatastrofer. Vi må for all del ikke bidra til menneskeskapte naturkatastrofer på toppen av dem naturen skaper selv.

«Langtidsprognoser vil jeg ikke bry hodet mitt med, uansett hva det handler om, også klima,» sier Carl I. Hagen til VG 28. januar. Hagen bør ta konsekvensene av sine egne utsagn. Vi forventer at han heretter verken mener noe om pensjonsreformen, arbeidsmarkedet eller økonomisk politikk, bare for å nevne noe.

STORE POLITIKERE minnes ikke av folk fordi de brakte eget parti til store høyder, men fordi de tok store grep, hadde visjoner og framtidsdrømmer. Frps visjon handler tilsynelatende mest om billig bensin og alkohol. I skarp kontrast til Hagen og hans menn står Mikhail Gorbatsjov, som skriver forordet til «Jordens tilstand 2005», utgitt av Worldwatch Institute. Han mener at verden står overfor tre utfordringer som er tett knyttet sammen: Sikkerhetsutfordringen (spredning av masseødeleggelsesvåpen og terrorisme), fattigdomsutfordringen og miljøutfordringen. Gorbatsjov minner oss om at skal vi løse miljøutfordringen må vi innse at jordas ressurser er begrensede. Sløsing med begrensede ressurser er det samme som å miste dem i overskuelig framtid, med de konsekvenser det har for livet på jorda. Kampen om knappe vannressurser fører til redusert levestandard og økende miljøproblemer. I følge Gorbatsjov er det viktigste av alt at verdenssamfunnet får øynene opp for farene klimaendringene fører med seg, og at det satses mer på å utvikle helt nødvendige alternativer for energiforsyning i framtida.

WORLDWATCH OG GORBATSJOV understreker at menneskeheten ikke er herrer over naturen, men gjester, og at det er vår oppgave å finne løsninger innenfor naturens tålegrenser. Det er dette miljøvernet dypest sett handler om, og det er dette som er vår aller største utfordring. Det handler om solidaritet med de aller fattigste og om solidaritet med de som kommer etter oss. Det handler om å tenke tanken at \'det kunne ha vært meg\' eller \'gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg\' - en tanke som burde være velkjent for den kristne pariformannen.

Vi vil kjempe for at Norge blir en miljønasjon, i stedet for en forurensende egonasjon som sløser med kommende generasjoners ressurser og gir blaffen i forskernes advarsler. Vi vil at norsk økonomi skal bli framtidsretta og bærekraftig, ikke fortsatt avhengig av forurensende olje og gass. Vi vil ha en utbygd og billig kollektivtrafikk og vi vil at forurenser skal betale. Da trenger vi styring og handlekraft, ikke feighet og likegyldighet.

VI ETTERLYSER politisk mot hos Hagen. Det er en mulighet for at klimaforskerne tar feil, men hva hvis de har rett? Hvem skal betale for feigheten til dagens politikere, hvem skal betale for populismen? Ansvarlighet har den siste tida vært likelydende med «holde seg til Regjeringens linje for ansvarlig økonomisk politikk». Ansvarlighet burde først og fremst handle om å ta ansvar for kommende generasjoner, gjennom å skape en bærekraftig, grønn økonomi. Den som kaller seg ansvarlig, må kunne se kommende generasjoner i øynene og si at de overlot jorda i litt bedre stand enn de selv overtok den. Da hjelper det å ha et miljøengasjement.

Vi vil gjøre hva vi kan for å få miljøansvaret inn igjen i norsk politikk.

Et sterkt SV vil gjøre Norge grønnere. Et sterkt Frp med en fortsatt høyredominert regjering betyr at Norge blir en enda verre forurenser enn det vi er i dag. Er det den veien vi skal gå?