Hun er alenemor der et av barna har autisme. Sjuåringen hennes sovner ikke før halv elleve om kvelden, våkner to-tre ganger pr. natt, gråter og vekker lillebror på to. Tar hendene ned i bleia og smører avføring på veggene. Uten konstant oppfølging engasjerer dette barnet seg ikke i egen lek. Han løper inn på kjøkkenet, åpner skapdører og dekker kjøkkengulvet med bestikket fra kjøkkenskuffene.

Hvorfor stoppet ikke mor ham, tenker du kanskje? Jo, mor var opptatt med å fjerne lekene til lillebror fra doen. Kommunen konkluderer med at det ikke foreligger særlig tyngende omsorgsansvar, mor får ikke hjelp.

«Foreldre kan bli så slitne at de «går i svart»» meldte NRK 9/12. Forslag om familievikar eller husmorvikar ble fremmet av helsesøstre i bydel Alna og SV. Frp ved Laila Reiertsen var skeptisk og mente at «de fleste familier er jo kjempeflinke og fikser opp sjøl». Jeg ønsker en slik tjeneste velkommen. Tidlig innsats kan forebygge mer alvorlige vansker både hos foreldre og barn. Samtidig savner jeg et viktig perspektiv i debatten om familievikar. Hva med familier med barn med nedsatt funksjonsevne? Familier som ikke blir ivaretatt godt nok i dagens velferdssystem.