KrFs landsmøte:

Hvem vil egentlig stemme på KrF?

Det har vært et ekstraordinært år for KrF, men problemene er fortsatt de samme: Sperregrensa og mangel på entusiasme.

Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer
Kommentar

Forrige landsmøte i KrF var på alle måter ekstraordinært. For nøyaktig 100 dager siden ytret Knut Arild Hareide sitt ultimatum fra talerstolen: Min vei, eller videre uten meg. Bømlingen hadde på det tidspunktet gitt regjeringspartiene avskjed på grått papir, og ville søke allianse med venstresida.

Slik gikk det som kjent ikke. Med knapt flertall ofret KrFs tillitsvalgte sin egen partileder. De ville heller ha nestleder Kjell-Ingolf Ropstads polyamori med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Splittelsen var nærmest total. Etter det dramatiske veivalget ble det allerede lille partiet kløyvd i to enda mindre deler. Nå, noen måneder seinere, skal restene lappes sammen til et troverdig og slagkraftig apparat før kommunevalget til høsten.

Den nye partiledelsen er smertelig klar over hvilken monumental oppgave de har foran seg. For selv om KrFs annus horribilis har vært av ekstraordinær karakter, er problemene de samme. Sperregrensa truer både partiets og regjeringens eksistens. Erna Solbergs konstellasjon er avhengig av at både KrF og Venstre kommer seg på beina igjen.

For KrF viser siste snitt på meningsmålingene 3,5 prosent. Bedre enn Venstre, men fortsatt skandaløst svakt. Den nedadgående kurven har vart i årevis, og ser ikke ut til å avta.

Der det før var Hareide som vandret bekymret og grå i gangene på Stortinget, ser vi nå de samme trekkene hos Ropstad. KrFs problemer tynger, uansett hvem som bærer kronen. Hver måned uten bedring er stein til byrden for den nye kongen. Jeg kan knapt se for meg hvor tungt det må ha vært for Hareide å tape den avgjørende kampen om hele partiets framtid, men han har i alle fall fått igjen fargen.

KrF er et maktsøkende parti, men selv ikke flere hender på rattet i regjering redder dem for øyeblikket. Medlemmer forsvinner, enten det er av alderdom eller i protest. Begge deler kan kalles naturlige årsaker, litt avhengig av hvilken analyse man lener seg på og hvor i partiet man står politisk. Bare sida nyttår har de mistet 500 medlemmer.

Uten håp er de likevel ikke. Som valgforsker Bernt Aardal sier til avisa Vårt Land er KrFs død forsøkt spådd i 50-60 år. Spørsmålet er bare under hvilket scenario partiets oppstandelse skulle finne sted denne gangen.

Uansett haster det å velge en plan. Kommunevalget nærmer seg, og 2021-valget truer. Ropstad må handle raskt, men også kontant. En av KrFs svakheter de siste åra har vært at de ikke klarer å snuse fram saker folk bryr seg om.

Ta for eksempel den store debatten om norske verdier som gikk før valget i 2017. Sett i ettertid er det nesten utrolig at KrF ikke klarte å surfe en bølge som handlet om kulturarv og tradisjoner. Ropstads nese må være mer opportunistisk enn Hareides.

Nei til fedrekvoten kan være en god start. Dersom KrF snur i saken, er det bare Venstre som er for å beholde den av regjeringspartiene. Selv om verken denne avisa eller jeg selv mener det er en god idé å fjerne den, kan det være en god idé for KrF. Om så bare for å distansere seg fra Hareides prosjekt for partiet.

KrF sliter med å finne fram til de nye velgerne. Helgas landsmøte blir derfor et viktig strategisk veikryss. Post Hareide: Hvor skal KrF gå?

Skal vi tro Vårt Land har partiets sentralstyre valgt seg «distriktsvennlige verdivelgere med en tilknytning til kristne og norske tradisjoner.» I den grad Knut Arild Hareides prosjekt siktet seg inn på velgere som tilhører Den norske kirke, sikter den nye lederen seg inn på frikirkelige miljøer. Framfor å jakte unge, urbane og kvinner, søker Ropstad gunst hos mer kristennasjonalistiske og høyreorienterte.

Når de først har klistret seg til høyresida i overskuelig framtid er kanskje ikke det så dumt. Unge kvinner og mer liberale by-velgere ser kanskje ikke appellen i anti-abort-partiet KrF uansett.

Faren er at yngre velgere - som ifølge valgforskerne i stadig større grad faktisk stemmer - rømmer til venstresida. Da kan flertallet være tapt, uavhengig om KrF gjør et godt valg hos de gamle og verdikonservative. Og fordi KrF trolig bare stjeler verdikonservative velgere fra samarbeidspartiene på høyresida, kan mangel på jakt etter «Hareides» velgere gjøre hele regjeringsprosjektet smalere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.