sakhorn / Shutterstock / NTB scanpix
sakhorn / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Forebygging og kriminalitet

Hvem vil i dag hjelpe en mann på 23 år som ruser seg og begår innbrudd i bod? Ingen.

Politiets sanne ansikt.

Meninger

Politiet hevder at vår viktigste oppgave er å forebygge kriminalitet, men forebygging må rettes mot de grunnleggende årsakene. Politiet kan bare dempe symptomene, ikke kurere sykdommer som oppstår i samfunnet.

En politibetjents utdannelse fokuserer på strafferett, avhørsteknikk, kriminalteknikk, utrykningskjøring og arrestasjonsteknikk. Vi har ingen grunnlag for å forstå bakgrunnen til de menneskene vi møter, og vårt viktigste verktøy er fengselsstraff.

Våre forebyggende tiltak begrenser seg til: Mer politi i gatene, besøksforbud og voldsalarm, urinprøvekontrakt, bekymringssamtalen og foredrag på skole.

Mennesker som begår kriminelle handlinger befinner seg ofte i en svært vanskelig livssituasjon med rusmisbruk, fattigdom, manglende utdannelse og psykiske lidelser. Ti nye politibetjenter i en gate kan ikke gjøre noe med dette.

En del ofre for familievold har et ønske om å fortsette forholdet til den voldelige partneren. De ønsker at han skal få behandling, ikke straff. Og alle voldelige partnere har behov for kurs i å kontrollere aggresjonen, ellers vil de gjenta mønsteret overfor den samme partneren eller i et nytt forhold. Offeret har også behov for oppfølgning i lang tid etterpå for å gjenopprette selvbildet. Dette er et tilbud som ligger utenfor politiets kompetanse, som strekker seg lenger enn et besøksforbud og en alarm.

Ungdom som utøver vold og hærverk, og som bruker rusmidler fra ung alder, kan komme fra vanskelige familieforhold og slite med lav selvfølelse og atferdsproblematikk. En samtale og en urinprøve vil aldri kunne gripe fatt i slike mekanismer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og hvem snakker vi egentlig til når vi står på et podium og foredrar for et samlet klassetrinn? Sannsynligvis til de som er innenfor og som politiet aldri møter ute på gata.

Politiet kan aldri redde en ungdom, vi kan bare se at du nå har blitt kriminell. Du må reddes av skolen, barnevern og NAV. Et eksempel er det såkalte Tøyenløftet, der det ble gitt mange millioner fra Oslo kommune til politiet for å forebygge kriminalitet. Bakgrunnen var et ungdomsmiljø der det ble begått grov vold med kniv, narkotikasalg og ran av person på gata. Pengene ble brukt til mer synlig politi i gatene.

Det ville vært bedre å bruke potten på å kartlegge hvem ungdommene er og hva slags bakgrunn de har. Så kunne hjelpeapparatet fokusere på å gi dem bedre muligheter. Til eksempel er Grønland og Tøyen de eneste bydelene i Oslo som ikke har egne fotballag.

Det politiet faktisk gjør, er å avdekke og straffeforfølge kriminalitet. Etter avhøret har vi lite kontakt med gjerningspersonen, og vi har enda mindre kontakt med offeret. Politiet fokuserer på handlingen, og sånn må det være.

Et samfunn er avhengig av et apparat som straffeforfølger, ellers vil det oppstå kaos. Av denne årsak er vi gitt et voldsmonopol. Jeg er stolt av å være politi, men jeg vet at vi er et nødvendig onde. Det problematiske er at politiet også har overbevist samfunnet om at det er vi om hjelper. Da slipper andre etater ansvaret. Dette arbeidet burde ligge hos barnevern, NAV og skoletjenesten, og aller helst i et samarbeidende forum som er utenfor politiet.

Disse sivile etatene gjør en innsats i dag, men for skolene stanser ansvaret etter ti års grunnskole, for barnevernet ved fylte atten år og For NAV når du har fylt ut søknadsskjemaet riktig. Og politiet kaster en lang skygge der vi står rakrygget først i flokken og roper: Vi hjelper! Vi forebygger!

Vi trenger et nytt kommunalt apparat som består av sosionomer, spesialsykepleiere, psykologer, spesiallærere, rusbehandlere og arbeidsveiledere. Et forebyggende team der politiet kan levere egnede saker, slik at mennesket bak kriminaliteten kan få skikkelig hjelp.

For hvem vil i dag hjelpe en mann på 23 år som ruser seg og begår innbrudd i bod?

Ingen.

Han skal få sin straff.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook