I BAKLEKSA: Google-lederene Eric Schmidt, Larry Page og Sergey Brin har skjønt at smarte søkealgoritmer ikke er nok. Det sosiale nettet har kjørt fra Google, nå prøver selskapet å ta igjen det tapte. Det gjenstår å se om Google + kan utfordre Facebook, men selskapets sosiale satsing har fått en god start, skriver Dagbladets anmelder. Foto: Google
I BAKLEKSA: Google-lederene Eric Schmidt, Larry Page og Sergey Brin har skjønt at smarte søkealgoritmer ikke er nok. Det sosiale nettet har kjørt fra Google, nå prøver selskapet å ta igjen det tapte. Det gjenstår å se om Google + kan utfordre Facebook, men selskapets sosiale satsing har fått en god start, skriver Dagbladets anmelder. Foto: GoogleVis mer

Hvem vil være med i klubben til Google-gutta?

Vi har testet Google +.

Kan ingeniørdrevne Google lykkes på det sosiale nettet, ved å tilby en sosial plattform som lar oss dele og kommunisere mer som vi gjør i den virkelige verden?

VI HAR JO allerede Facebook, den sosialt avhengighetsskapende maskinen som lar oss dele alt med alle.  Og Twitter, det anarkistiske meritokratiet som premierer de som evner å rope høyt nok, smart nok og ofte nok.

Nei, ukas titusenkronerersspørsmål er ikke om Justin Timberlake har glemt at han ikke er Sean Parker i virkeligheten, når han nå blir kreativ leder i MySpace.

Ukas spørsmål er selvsagt om Google vil lykkes med sin nye sosiale plattform.

Står om selskapets framtid Søkegiganten har innsett at forretningsmodellen og produktene ikke er tilpasset det nye, sosiale nettet. Google er bakpå, og trenger å gjøre noe med det, fort.

I en artikkel om Google + i Wired snakker de produktansvarlige om dette med oppsiktsvekkende åpenhet, og legger ikke skjul på at det faktisk står om selskapets framtid.

HVORFOR det ble slik? Mens Google var opptatt av å tjene penger på å indeksere informasjon, muterte nettet til et samfunn.

Det er de mange og komplekse forbindelsene mellom mennesker som er den viktigste drivkraften i nettes virkemåte og vekst.

Trolig har det vært slik hele tida, det har bare tatt litt tid å forstå det. Facebook så det, definerte den sosiale nettrevolusjonen, og lyktes langt på vei med å bygge en egen web i weben. Som jeg skrev i en kommentar onsdag, har Google litt for sent oppdaget at vi bruker hverandre som søkemotorer.

Vår sosiale profil og vår profil som informasjonskonsumenter og -produsenter smelter sammen. Når våre venner hjelper oss å finne det vi trenger, og det vi ikke visste vi trengte, blir vi mindre avhenige av Googles søkealgoritmer.

Verdens største søkeselskap er altså ikke udødelig, og erkjenner at den sosiale flodbølgen både kan surfes og druknes i. Hva det blir, avgjøres av hvordan nettfolket tar imot Google +.

Denne gang satser de hele bondegården. Bære eller briste.

Plattform, ikke produkt Dumdridstig er den som gir seg inn på de mest bastante konklusjonene allerede nå. Brukernes tilbakemeldinger på det som er lansert, vil endre produktet. Dagens Google + er ikke noe man skal tenke på som et ferdig produkt, men mer som en plattform. Nye moduler og nye snedige former for integrasjon med Googles øvrige produkter vil komme til. Tenk bare på den uutnyttede kraften som ligger i alt Google vet om våre søkevaner, her ligger det en hel dimensjon som foreløpig ikke er skrudd på i Google +).

Tredjepartisinnhold vil også komme til, som spill og andre applikasjoner. Et API for utviklere er på vei. Her kan Google trolig ta seg råd til å tilby utviklere en bedre deal enn de 30 prosentene Facebook tar.

Likevel: Tjenesten jeg og stadig flere andre har fått tilgang til, sier mye om hvordan Google tenker og hvor langt selskapet er kommet i forsøket på å redefinere seg selv.

Tett integrasjon Google + er bygget tett sammen med resten av Googles portefølje. Logger du inn på din Gmail, dukker +-ikonet opp sammen med kalender, dokumenter og andre Google-produkter oppe i verktøylinjen. I Google+ dukker alle dine Google-kontakter opp. Det er tett integrasjon mot bildetjenesten Picasa, og mot YouTube. Sender noen deg en direktemelding via Google Talk, dukker den opp i Google +. Men det er alle dine Google Talk-venner fra «utsiden» som dukker opp, ikke de du er knyttet til via Google +. Det skaper forvirring.

Det er din bruk av det samlede Google-universet som sørger for at du ikke skal glemme Google +. Som Nick O'Neil skriver, er det denne konkurransefordelen Mark Zuckerberg & co. bør frykte.

Måten systemet prøver å koble deg til kontakter, virker kraftfullt. Men noen løsning som hjelper deg til å finne folk du ikke allerede har på kontaktlista, som vennefunksjonene på Facebook, finner jeg ikke. Det vil noen se som en fordel, andre som en ulempe.
Strøm Google + er bygget opp av moduler som spiller sammen. Det sentrale elementet er en nyhetsstrøm som minner ikke så rent lite om nyhetssfeeden på Facebook. Her kan du legge inn statusoppdateringer, bilder, video, lenker og lokasjon.

Den fungerer brukbart, med automatisk oppdatering. Men hver gang et innlegg fra en i en av dine kretser får en kommentar, løftes innlegget opp til toppen av strømmen igjen. Og kommentarer på ett innlegg kan fyle hele skjermen. For mye støy, Google.

Kretser  Googles differensieringsstrategi vis-à-vis konkurrentene er å gjøre det lettere for oss å dele ulike ting med ulike mennesker, slik vi gjør i det virkelige liv. På Facebook deler de fleste alt med alle sine venner, men vil vi egentlig fortelle det samme til svigermor som til kompisene, eller til sjefen?

Googles svar er Kretser, en enkel og ganske elegant løsning for å definere grupper av venner som du kan dele ulike ting med.

Slik kan du lage én krets for de nærmeste vennene, én for familie, én for kolleger, og så videre. Du kan plassere folk i bare én krets, eller i flere. Det gir mer målrettet deling ut, og mindre støy inn.

Spørsmålet er om folk vil ha det.

Grupper og lister på Facebook kan i prinsippet brukes på omtrent samme måte, men det gjøres i liten grad. Det virker som mange er komfortable med å dele alt med alle, og glade for å slippe jobben med å segmentere venneflokken. Mange av vennene våre er knyttet sammen langs flere ulike forbindelseslinjer. Hvem skal plasseres hvor? Det er en grunn til at «sorteringssamfunnet» ikke er et hedersord.

Jeg mener likevel Kretser kan være en god idé, og flere i vår testgruppe mener det samme. En sier det slik: «Etterhvert som større deler av befolkningen, og dermed større deler av venne/bekjent-kretsen og familien, kommer på sosiale medier så tror jeg behovet for enkelt å kunne tilpasse hvem man deler ting med bare vil bli større. Og dette behovet treffer + veldig godt for meg.»

Løsningen er ikke uten ulemper for en fersk bruker. Når jeg kommenterer et innlegg fra en venn, blir jeg usikker: Hvem ser dette nå? Alle i mine kretser? Alle i hans? Hvem?

Her ligger den største svakheten med å segmentere venneflokken slik Kretser inviterer til, ved siden av at det gjør dit liv i Google + til noe av en administratorjobb: Du får nesten umiddelbart en følelse av manglende oversikt.

Men jeg ser som sagt ikke bort fra at Kretser er en god ide. Dessverre for Google, er det knapt noe som hindrer Facebook i å tilby noe funksjonelt identisk dersom det viser seg at brukerne vil ha det.

Gnister En automatisk strøm av innhold fra interessefelt du selv kan definere. Et slags multimedialt sanntidssøk, som automatisk genererer lenker til ferskt innhold som artikler, videoer og annet. Du kan kommentere og dele innhold du liker med venner i en eller flere sirkler.

I utgangspunktet ingen dum idé, dette heller. I teorien skal Gnister gi deg innhold du genuint er interessert i, kjemisk renset for visdomsord og annet fjas fra dine mer perifere «venner».

GNISTER: Skal gi deg verdifullt innhold fra dine interesseområder, men imponerer foreløpig ikke.
GNISTER: Skal gi deg verdifullt innhold fra dine interesseområder, men imponerer foreløpig ikke. Vis mer

Men jeg er ikke like imponert over hva jeg får i praksis på mine søkeord. Det er en ulekker saus av perifert blogginnhold og lenker til dårlige nettbutikker sammen med mer interessant stoff. Det ser ikke ut til å være andre brukeres anbefalinger med +1-knappen som løfter opp innhold fra mine interessefelt, i stedet framstår Ginister mest som en forenklet versjon av Google News. Og hvor kan jeg se andre brukere som deler mine interesser? Her har Google en jobb å gjøre.

Hangouts Hangouts er muligheten til å opprette åpne videosamtaler der to eller flere kan møtes og snakke sammen, eller man kan «stikke innom» en samtale som allerede pågår mellom folk i en eller flere sirkler.

Denne er både jeg, og mange av de jeg har snakket med inne i Google +, mer usikre på.T eknologien er fiks, men har man egentlig lyst til å sitte og se på en masse små videobilder av bekjente foran hvert sitt webkamera? En tekstbasert versjon, som, i gamle dagers nettforum, hadde kanskje hatt lavere inngangsterskel?

Som møteverktøy/videokonferanse er Hangouts sikkert en grei og enkel gratisløsning.

Et av flere eksempler på en funksjonalitet som viser at Google + muligens har et vesentlig større potensiale som profesjonelt verktøy enn Facebook. 

Blir dette en suksess? Google + er, som sagt, for uferdig til at det gir mening å komme med bastante konklusjoner.

Blant testbrukerene er meningene delte. «Google revolusjonerte søk pga superenkelt grensesnitt og umiddelbar nytteverdi. + er helt motsatt og neppe noe som vil utfordre F.», skriver én.

For nettsamfunn gjelder de samme spillereglene som i det sosiale livet og utelivet ellers: Vi vil være der folk er.

Vi setter oss ikke på den tomme uterestauranten, men der det er folk fra før. Vi går ikke på den tomme klubben, men på den med kø utenfor. Gjennom de siste femten åra har nettfolket vandret som en lemenflokk fra nettsamfunn til nettsamfunn. De siste årene har Facebook vært den suverene tilbyderen av en verktøykasse for sosialt liv på nettet, men det er ikke gitt at Zuckerberg og co. eier posisjonen til evig tid. Det er fullt mulig å gå lei av Facebook.

Men dagens utgave av Google + inneholder lite som får den til å se ut som en opplagt Facebook-dreper. (Og tro meg; selv om Google hevder noe annet, er det først og fremst Facebook som utfordres. Dette er et oppgjør plattform mot plattform.)

Det er lite her du MÅ ha, lite wow-faktor. Det er også mye mye som mangler. Her er for eksempel ingen mulighet til å opprette eller melde seg på arrangementer eller fansider, ingen morsomme tredjepartsapplikasjoner. 

MEN: I motsetning til tidligere lanseringer av sosiale produkter fra Google, har denne tidlige betautgaven skapt en forbløffende stor, og langt på vei positiv, buzz. Folk vil inn. Invitasjoner omsettes på eBay. Det publiseres oppskrifter på smarte bakveier inn. Stadig kommer nye bekjente og legger meg til i sine sirkler. Google har åpenbart ikke tenkt å gjøre samme feil som med enkelte tidligere lanseringer, ved å rulle ut produktet for langsomt.

Da Google lanserte Wave, vandret vi forvirret rundt, så på hverandre og sa «hva er dette?». Google + er vesentlig mer intuitivt å ta i bruk. De som er inne, legger igjen spor. Det diskuteres, det deles. Det er et slags liv der inne.

OM LEMENFLOKKEN legger ut på vandring, gjenstår å se. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at Google + har fått en brukbar start.

Vil du raskt inn i Google +? Det enkleste trikset ser ut til å være å få en venn på innsida til å dele noe med deg.

KRETSER: Du legger til venner i dine kretser ved å dra og slippe dem i kretsen du vil ha dem.
KRETSER: Du legger til venner i dine kretser ved å dra og slippe dem i kretsen du vil ha dem. Vis mer