Alle som har latt den klagende stemmen til Mick Jagger klynke gjennom høyttalerfilten, vet hvordan det er: Du kan ikke alltid få det du vil ha. Det er kanskje et og annet det skorter på i livet til den skinnmagre sangeren også. Men avkom er ikke blant dem: Jagger har åtte barn, født med ujevne mellomrom over en periode på 46 år. For stadig flere menn, i vesten og i Norge, går det motsatt vei. Gruppen med barnløse menn er stor og økende.

Noen av disse har medisinske problemer, noen er homofile fra generasjonen før det var vanlig for par av samme kjønn å få barn. Andre synes ikke det tradisjonelle familielivet er noe å trakte etter. Men som regel er det muligheten og ikke viljen det står på: De aller fleste menn ønsker seg barn, om ikke like sterkt som kvinner. Den største barrieren vil for mange være å finne en kvinne som vil ha barn med akkurat dem.

Tidligere i vår kom nye tall fra Statistisk sentralbyrå som bekrefter tendensen. Blant menn født i 1950, var det 14,8 prosent som ikke hadde barn ved fylte 45 år. For menn født i 1971 var det 23,7 prosent som var barnløse ved samme alder. Samtidig var 29,5 prosent av menn født i 1976 barnløse ved fylte førti; opp fra 16,3 prosent i 1950. Tilsvarende tall for kvinner ved 45 års alder er henholdsvis 8,4 og 15, 2 prosent – også økende, men ikke på langt nær like voldsomt. I befolkningen som sådan er nesten hver fjerde mann i Norge barnløs det året han fyller 45. Disse mennene kan naturligvis fremdeles få barn, ulikt de fleste kvinner, men det er få som blir far for første gang i den alderen. En betydelig andel norske menn går inn i alderdommen uten etterkommere, uten at dette er en situasjon de har ønsket å være i.