Kjære pappa: Skal jeg være to mennesker? Skal jeg måtte gå med et langt skjørt og en lang arme når jeg går hjemmefra, for så å dra det av meg hver gang jeg har kommet 200 meter forbi huset vårt? spør kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sarah2 / Shutterstock / NTB scanpix
Kjære pappa: Skal jeg være to mennesker? Skal jeg måtte gå med et langt skjørt og en lang arme når jeg går hjemmefra, for så å dra det av meg hver gang jeg har kommet 200 meter forbi huset vårt? spør kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sarah2 / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Debatt: Diskriminering av jenter

Hver gang du kaller meg en hore, så dreper du en liten bit av både hjertet mitt og meg

Kjære pappa, jeg skriver dette i tårer og sinne. Jeg er lei. Jeg orker ikke mer.

Meninger

Ytringsfrihet har jeg ikke hjemme. Pappa kan si og kalle meg hva han vil, uten at jeg skal kunne si noe imot. For min mening teller ikke. Han har levd flere år enn meg, så han vet best. Sier jeg noe må jeg tåle konsekvensene: Bråk. Jeg må vite hvor dum jeg er.

Er jeg ute med noen gutter, snakker med noen gutter, ser på noen gutter, nei da er jeg en hore. Men pappa, hvis du kaller meg en hore, er du da en morder? For hver gang du sier det så dreper du en liten bit av både hjertet mitt og meg.

Men kjære pappa, du sier jeg ikke har respekt for deg, men har du noen gang tenkt på at denne lille jenta di på 16 behøver respekt for å gi respekt? Det handler om å få og gi? Ikke bare få?

Det betyr ikke at jeg skjuler noe bare fordi jeg vil holde noe privat. Jeg vil kunne sende meldinger til hvem jeg vil uten at du skal vite hvorfor og hvem det er til. Nettopp fordi du ikke har noe med dette å gjøre, pappa.

Ønsker jeg å bli voldtatt bare fordi jeg har lyst til å gå kledd i det jeg vil? Kjære pappa, når skal du forstå at det er de menneskene som voldtar som gjør noe galt. Jeg skal kunne gå i det jeg vil uten at jeg skal måtte bli voldtatt.

Har du noen gang tenkt over hvorfor jeg ikke sier noe til deg? Hvorfor jeg aldri spør deg om noe?

«Hvorfor skal du bruke g-streng, du får ikke lov til å ha kjæreste uansett». Men kjære pappa, har du noen gang tenkt over at jeg føler meg mer komfortabel i g-streng? Det betyr ikke at noen skal se den. Hvorfor har du en fin seng? Forventer du at du skal få med deg damer hjem?

Kjære pappa, at du ikke stoler på meg eller lar meg si hva jeg mener sårer. Sårer.

Er du flau over meg for at rumpa mi er for stor? At guttene ser på den og liker det? Er du flau over meg for at jeg ikke går med hijab og noen andre muslimske jenter gjør det? Men pappa hvorfor røyker du da? Det er mange som ikke gjør det? Skal jeg alltid gjøre som alle andre sier? Skal jeg følge et livsmønster om hva jeg skal gjøre, hva jeg skal ha på meg, hva jeg skal si og hva jeg skal like?

Skal jeg ikke være ei selvstendig og sterk jente som tør å ta sine egne valg, som tør å si sine egne meninger?

«Hvis de kaller deg stygg så må du jo si noe tilbake, du må si at de ikke kan gjøre det». Kjære pappa, har du noen gang tenkt over det at når jeg har sagt mine meninger hjemme så har du fått meg til å føle at meningene mine ikke teller. Jeg er ikke viktig.

Kjære pappa skal det være sånn at jeg skal være to mennesker? Når jeg er hjemme må jeg oppføre meg som du vil, nettopp fordi jeg ikke ønsker at du skal kaste ord på meg. Når jeg drar hjemmefra skal jeg måtte gå med et langt skjørt og en lang arme? Skal jeg måtte dra dette av meg hver gang jeg har kommet 200 meter forbi huset vårt?

Skal jeg måtte si at jeg skal på jentekvelder for å skjule det faktumet at jeg skal på en fest eller i en bursdag med både gutter og jenter? Skal jeg måtte skjule meg? Kjenner du meg? For jeg er to forskjellige mennesker når jeg er i ditt nærvær og når jeg er ute.

Du kjenner meg ikke.

Den dag i dag blir altfor mange, blant annet muslimske jenter, kontrollert av foreldrene sine.De sier hva du skal gjøre, hva du skal ha på deg og hva du skal si. Jentene får ikke lov til å gå ut på kveldene. Hvorfor? Mange av dere som ikke er muslimer sier ofte at «det er fordi de er redde for dere» Har dere tenkt på at det faktumet ikke alltid er sant?

De er redde for at vi skal få oss kjærester. De vil ikke at vi skal oppleve kjærlighet, men er ikke kjærlighet en del av livet? Ønsker du ikke at jeg skal ha den gnisten mor ga til deg da dere var forelska? Er det ikke meningen at jeg skal gå ut i verden, oppleve verden, ta dårlige og gode valg, nettopp for at jeg skal lære av dem?

Noen ganger kan det være fordi at den kurdiske familien ved siden av har en datter som ikke er ute etter seks, og hvis de ser meg ute da er det en skam. For da er jeg igjen en «hore» som vandrer ute på kveldstid. Men sønnen din får lov til å være ute? Vi lever i 2016, når skal vi få slutt på diskriminering av jenter?

Dagbladet har på forespørsel fra forfatteren godkjent at kronikken trykkes anonymt.