Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hver gang vi tolkes

«Cover Me» er en roligere og mer konsentrert vri på vinterens store suksesskonsept.

Foto: TV2
Foto: TV2 Vis mer

TV: Etter den enorme «Hver gang vi møtes»-suksessen skulle det bare mangle at det ikke kom en bølge med liknende konsepter så fort råd var.

Og jo da, nå er de her: Først ut i høst er «Cover Me», der TV2 lar to og to artister møtes og tolke en av hverandres låter, forsiktig holdt i hånda av artistmanager og tidligere Idol-dommer Gunnar Greve. Greve er flink til å møte folk, og i en rolle som er mer samtalende guide enn presentatør, har han fått en programlederstil som passer ham godt.

To generasjoner I premiereprogrammet er det norgesvennen Jason «Timbuktu» Diakité og vår egen Kari Bremnes som skal i ilden.

«Cover Me» har nemlig spisset konseptet til konsekvent å sette unge, urbane artister sammen med etablerte, folkekjære kollegaer, et grep som burde kunne sørge for noen interessante coverversjoner.

Med bare to artister i hvert program blir det også i hvert fall noe mindre av den småkleine, interne «klappe hverandre på skuldra»-stemningen som kommer i en situasjon der det ligger i kortene at man skal la seg imponere og beære.

Tett på artisthverdagen Sammenliknet med «Hver gang ...» har «Cover Me» en mer dokumentarisk form, lekkert filmet med speilreflekskamera, og med flere naturlige settinger som hjem og innspillingsstudioer.

Rent konkret kommer vi altså tett på artistene og deres hverdag, og det gjelder til en viss grad også innholdsmessig.

For selv om programmet sikter bredt, er hovedfokuset på å gi et innblikk i musikernes profesjonelle liv og kreative prosess.

I Tommy Tees studio får vi følge hans og Timbuktus diskusjoner om hvordan oppgaven skal løses, og i Bremnes' arbeidsrom hennes første forsøk på å ta inn over seg teksten til «Alla vill till himmelen».

Disse situasjonene slippes likevel litt for lett, til fordel for en mindre innholdsrik, hemmelighetsfull oppbygning mot den O store Framføringen som avslutter det hele.

Til gjengjeld er det to fine og personlige tolkninger som avdukes, med tydelig preg av artistenes sterke uttrykk.

Veien er målet Om resten av sesongens musikere lykkes like godt kan bli spennende å se.

Det er til sjuende og sist veien fram som må være innholdsrik nok for å ta ut potensialet i denne serien.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media