Nye boliger på Sørenga i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Nye boliger på Sørenga i Oslo. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Hver tiende lever farlig

Norges Bank holder en rekordlav styringsrente, men er likevel bekymret for husholdningenes økende gjeld, skriver Stein Aabø.

Kommunikasjon er vanskelige saker. Særlig når man må si to ting på en gang. Som at situasjonen i norsk økonomi er svært god, men at man likevel er bekymret. Det preget det finansminister Sigbjørn Johnsen sa da han i går la fram regjeringens reviderte nasjonalbudsjett. Og det preget også Norges Banks og sentralbanksjef Øystein Olsens rapport om finansiell stabilitet som ble lagt fram  mandag. Det er sol og fint vær her, men det er uværsskyer i Europa. Da er det viktig å ha penger på bok.

Rapporten om finansiell stabilitet handler først og fremst om bankene. Om de er robuste, om de har store nok buffere til å tåle større eller mindre kriser, hvilke risikofaktorer de står overfor. Generelt sett er bankene nå i en god situasjon. De har store overskudd og god egenkapital. De tåler en trøkk. Men siden alt henger sammen med alt, særlig i økonomien, inneholder rapporten et kapittel om husholdningenes situasjon. Husholdningene er bankenes viktigste kunder. Boligene er bankenes viktigste sikkerhet. Går det riktig dårlig med Ola og Kari, går det også dårlig med bankene.

Akkurat nå er det lite som taler for det. Nordmenn har aldri hatt så god økonomi som nå. Rentenivået har sjelden vært lavere. Det er billig å låne penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men boligprisene har heller aldri vært høyere. Derfor går mye av den gode inntekten med til å betjene boliglån. Spesielt gjelder det dem som har lånt til pipa.

Flere ting truer de dristigste lånekundene.

Så gode tider at rentenivået stiger. Da blir lånet mye dyrere.

Eller så dårlige tider at de mister jobben. Da stuper inntektene og evnen til å betjene lånet.

Eller at boligprisene synker og kona flytter. Da kan mange måtte selge med tap.

Hvis mange nok får vansker, får bankene problemer. Det er blant annet derfor myndighetene stiller krav til bankene om å ha en viss prosent i kjernekapital. De skal tåle tap, både på lån til bedriftskunder og til privatpersoner som ikke klarer å gjøre opp for seg. Normalt vil banken berge seg selv ved å selge boliglånskundens hus. Men hvis den onde sirkelen herjer og boligprisene synker, vil også panteobjektene synke i verdi og bankene kan måtte selge med tap. Historisk har bankenes tap på utlån til husholdninger vært små. Men skulle det oppstå en situasjon som likner på bankkrisetider tidlig på 1990-tallet, kan tapene bli store. På det meste beløp tapene i personmarkedet seg til nesten to prosent av utlånsmassen årlig. Det er svære greier. Og erfaringer fra blant annet Danmark viser at tapene kan øke mye også i dag hvis ledigheten stiger og boligprisene faller, leser vi i rapporten.

Det vil helst gå bra for de fleste. Men høyere rente eller stigende arbeidsledighet vil kunne redusere den samlede kjøpekraften. Det vil skade alle dem som lever av å selge varer og tjenester. De får solgt mindre, må kanskje si opp noen og så er det ond sirkel der også.

Det siste tiåret har andelen med svært høye lån økt kraftig. I 2009 hadde 11 prosent av husholdningene en gjeldsbelastning på mer enn fem ganger disponibel inntekt. I 1999 var det bare 4 prosent som hadde så mye i lån. «Disse 11 prosentene hadde 33 prosent av den totale gjelden og er spesielt sårbare overfor økte renter eller bortfall av inntekt».

Rapporten har denne gangen en interessant og pedagogisk beskrivelse av hvordan stigende lønninger, stigende boligpriser og stigende lån virker sammen og driver hverandre oppover. Økt inntekt gir økt etterspørsel etter bolig, som i sin tur er med på å presse boligprisene opp. Samtidig gir økt inntekt husholdningene større evne til å betjene gjeld, som igjen betyr at de kan låne mer, særlig når rentenivået er lavt. Samtidig vil økte boligpriser føre til en økning i folks formue. Og en økning i boligenes verdi, gjør at boligen som panteobjekt øker. Det gjør også bankenes villighet til å låne ut mer, også til bil, båt og hytte. Altså fører økte boligpriser til at bankene låner ut mer penger.

I denne «gode» sirkelen er alle glade. Det er når det butter vi blir leie. Og det er før det butter at sentralbanksjefen og finansministeren passer på å være sånn passe bekymret.