Hverdagen er porno

Det er ikke lenge siden pornografien var et marginalt felt, befolket av ensomme menn i lange regnfrakker. Slik er det ikke lenger. Nå er porno en del av mainstreamen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

De siste tiåra har det skjedd en seksualisering av det offentlige rom. I alle medier blir sex og seksualitet diskutert, beskrevet og avbildet med en ny åpenhet og detaljrikdom. Pornografiens ikonografi har beveget seg fra kulturens ytterste randsoner og inn i kulturens hovedstrøm: i bildekunst, litteratur, film, fjernsyn, reklame, popmusikk og musikkvideoer.

Den britiske medieforskeren Brian McNair har presist beskrevet denne utviklingen som en «pornografisering av mainstreamen»: Mediene tar ikke bare opp seksualitet som et emne, hevder han, de gjør det også på en pornografisk måte. Denne utviklingen stiller oss overfor mange utfordrende problemstillinger av moralsk, politisk, sosiologisk og estetisk karakter.

Derfor er det både bedrøvelig og problematisk at den såkalte «pornodebatten» ikke har rikket seg av flekken på 20 år. Ansvaret for at vi befinner oss i denne situasjonen, faller i stor grad på den radikalfeministiske antipornobevegelsen.

DET RADIKALFEMINISTISKE angrepet på pornografien utmerker seg med et grunnleggende pessimistisk syn på heteroseksualitet generelt, og menn spesielt. Andrea Dworkin, forfatteren av antipornobevegelsens kanskje viktigste skrift, «Pornography. Men Possessing Women» (1979), lokaliserer hovedproblemet direkte i mannens anatomi: «Penisen», skriver Dworkin, «må legemliggjøre mannens voldelighet for at han skal kunne bli en mann. Vold er mannlig; mannen er penis; volden er penisen.» Grunnforståelsen som hele den moderne antipornobevegelsen bygger på, er med andre ord en feministisk form for kjønnet biologisk determinisme. Eller kort sagt: Penisen er ond!

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer