DEBATT

Hverdagsintegrering for norskfødte

Hvem er «vi» som skal integrere oss med de nyankomne, og som definerer hvem som skal hverdagsintegreres?

SAMMEN: Alle norske ungdommer må møtes som norske ungdommer uansett familierøtter eller hudfarge, skriver kronikkforfatteren. 
 Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
SAMMEN: Alle norske ungdommer må møtes som norske ungdommer uansett familierøtter eller hudfarge, skriver kronikkforfatteren.
 Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Hvordan snakker vi som nasjon om og med mennesker slik at "alle som skal bo i Norge skal oppleve at de blir akseptert for den de er og ha mulighet til å føle seg hjemme"? Sitatet er fra Stortingsmeldingen «Fra mottak til arbeidsliv - en effektiv integreringspolitikk». Der står det mye bra om hvordan fellesskap skapes. Fokuset er imidlertid på nyankomne innvandrere med flyktningbakgrunn, som er en viktig gruppe, men som i antall er en liten andel av befolkningen «med innvandrerbakgrunn».

Hvordan kan fokuset på nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn i politikkutviklingen forstås i sammenheng med et ønske om fellesskap og gjensidig aksept i dagens mangfoldige Norge? Er det flyktningfamilien fra Syria, den enslige mindreårige asylsøkeren fra Afghanistan, eller den polske arbeidsinnvandreren som slo seg ned i Norge? Er det den «norskfødte jenta med innvandrerbakgrunn» som er i ferd med å avslutte medisinstudier, eller de unge mennene i grenselandet mellom narkotika- og vinningskriminalitet og radikalisering man snakker om?

Det er betryggende at regjeringen så tydelig tar til orde for fellesskap i et Europa der polarisering og bruk av «oss» og «dem»-skiller, som nærer opp under fiendebilder, er økende. Imidlertid er det et problem at det hersker forvirring om begrepsbruken på mangfoldsfeltet. Dette resulterer i at vi kan snakke om «hverdagsintegrering for norskfødte», som egentlig burde være en logisk kortslutning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer