Hverdagspoliti

Svensk snut takler hverdagen. Dyktig fortalt, passelig engasjerende.

Terning4 Sv. dramaserie Premiere på TV2 i morgen kveld kl. 21.40. TV: Det finnes, for å si det breialt, to hovedtyper av politiserier. Den ene er rettsmedisinerporno à la «CSI» og alle dens avkom. Den andre er dokumentariske hverdagsskildringer som fokuserer på at politifolk er mennesker, med alkoholproblemer, narkomane barn og overbærende ekskoner – som alle oss andre. Eneren her er selvsagt (gjesp) «The Wire». Manusforfatteren bak «Poliser», Lars Lundström, har «Drapsavsnittet» («Homicide») som sitt forbilde – en slitesterk 90-tallsserie basert på ei bok av en viss David Simon, som siden skapte før «The Wire».

Tøffe Rolf

«Poliser» foregår i et ikke navngitt drabantbydistrikt, men er spilt inn i Göteborg, med byens politi som konsulenter. Tonen er «overskyet», omgivelsene er forstadsdystre og våre utvalgte poliser presenteres i skjæringspunktet mellom jobb og privatliv.

Rolf (Johan Hedenberg) er den tøffe som liker å kutte svingene og han har i likhet med Unni Lindells etterforsker Cato Isaksen et barn som blir mobbet. Rolf tar affære og setter dermed i gang en prosess som trolig kommer til å gnage i stykker sjelen hans i løpet av serien. Jeg tipper at hans nemesis blir innvandreren i ensemblet, den nyansatte Nemat (Amir. K. Naji), en ambisiøs idealist som trolig vil bli stasjonssjef Mariannes allierte i kampen mot politivold og annet.

Mye som skjer

Det store spørsmålet er, som vanlig: Blir man nysgjerrig på disse typene? Tja, jo. Sjefen er tørrlagt alkoholiker, en annen er på utkikk etter mannen i sitt liv, en tredje sliter med melkespreng etter mammaperm og en fjerde har en narkoman datter. Det skal bli nok å ta tak i. Dialogen er mumlende realistisk og i første episode treffer vi en gåtefull liten gutt som er full av blåmerker og sier han vil i fengsel. En annen hendelse, med en eldre mann som blir tatt for fyllekjøring og går bananas, er langt mindre troverdig.

Åtte episoder ble laget til den svenske premieren i 2006. Mottakelsen var god og man snakket om å lage flere. Man snakker muligens fremdeles.