Hverdagsvarme

Elsi Lund er oslopike fra de fattigfine gårdene mellom øst og vest i byen. Når vi møter henne er det krig, og hun har ennå ikke begynt på skolen.

Vi følger henne fram til begynnende pubertet, i det boka toner ut er det rett før hun må gå den tunge gang til trikotasjeforretningen i Geitmyrsveien for å kjøpe sanitetsbind.

Man blir glad i Elsi Lund, slik man gjerne blir i Bjørg Viks personer. For som så ofte før er det et søkende menneske hun presenterer oss for, et menneske som på sitt stillfarne og engstelige vis kjemper for en identitet bortenfor den hun er ment å ha, etter gjeldende normer og fordommer. Elsi er altså en typisk Bjørg Vik-karakter.

Roman

Når man samtidig vet at Bjørg Vik også tidligere har skildret jenter i oppveksten fra omtrent det samme miljøet, aner man at forfatteren med denne boka forlenger noe av sin egen tradisjon. Det blir underordnet at hun forlater novelleformen, og for første gang på 18 år utgir en roman. Noen fornyelse av forfatterskapet er det likevel ikke snakk om.

For det store flertall av hennes lesere vi dette være en garanti i stedet for et problem. Vi er tusener som har lært å sette pris på denne forfatterens helt særegne tone, hennes umåtelige sans for meningsbærende detaljer, hennes kresne miljøskildringer, hennes evne til å hviske oss sannheter mellom linjene. Bjørg Vik er det usagtes mester i nyere norsk litteratur. Og bare så det er sagt: Er man glad i Bjørg Vik, vil man like denne boka. >Hun vil feste grepet om sine tallrike fastelesere. Mer tvilsomt er det om hun vil få så mange nye.

Likevel skaper Bjørg Vik i begynnelsen av romanen innsikt på et område man kanskje ikke hadde ventet. Hun gir nemlig et interessant, og sannsynligvis ytterst autentisk bilde av hverdagsliv i Oslo under krigen, lysår unna heroismen, lidelsen og kampen. For krigen ser ikke ut til å prege verken Elsi eller hennes familie i nevneverdig grad. Rett nok observerer den oppvakte jentungen farens ulyst når han som kelner må servere tyske gjester, og rett nok har hun romantiske forestillinger om de små prinsessene i utlendighet, men dette er omtrent de eneste sporene vi finner av nasjonalt engasjement. Elsis mor er langt mer opptatt av søsterens privatliv enn av krigens utgang. Slik blir denne demonstrativt udramatiske hverdagsskildringen et viktig korrektiv til alle myter som norsk litteratur har bidratt til å skape rundt de fem lange årene.

Fred

Men freden bryter løs, så vel i Norge som i romanen. Dermed forsvinner denne dimensjonen. Samtidig mister skildringen noe av sin intensitet. Det kan bli noe langtekkelig, nesten privat over Elsis uendelige sommerferie på Nesoddlandet, og over forholdet som der utspiller seg mellom henne og mer eller mindre perfiere slektninger. For ved siden av den utpreget hverdagslige krigsskildringen, er det de mellommenneskelige forholdene i Elsis kjernefamilie som denne leseren kommer til å huske. Det er en betagende alminnelighet over disse fire menneskene, Elsi selv, hennes bror og hennes foreldre. Gjennom hjelpeløsheten, kommunikasjonssvikten og de gjensidige aversjonene er det mennesker som elsker hverandre, og som trenger hverandre og som - når det kommer til stykket - er der for hverandre. Vi mer enn aner det kommende oppgjøret mellom Elsi og hennes mor, som har et intenst behov for å kontrollere henne. Men det vil - tross alt - bli et oppgjør i kjærlighet. Med denne romanen har Bjørg Vik enda en gang vist oss sin respekt for oss vanlige hverdagsmennesker. Vi kan legge boka fra oss, og gå styrket videre langs våre krokete veier.