Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Hvert liv er hellig

Ole Paus nekter å la terroristene vinne: - Vi kan ikke tillate et fremmed og ansiktsløst regime å styre hverdagen. Da har vi tapt, sier han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forrige uke var Ole Paus med kjæresten på ferie i USA. Han var aldri redd. Han nekter å la terroren styre livet sitt. - På flyplasser var det skilt overalt: «No jokes, please.» Jeg vet ikke om det er riktig å vitse om terroren eller ikke. Det er et vanvittig aggresjonsnivå mediene formidler. Amerikanerne er som en knyttneve som slår tilbake, og det er en forståelig reaksjon, sier Paus.

Intet tidsskille

- Å gå til krig er overkill. Det burde eksistere andre muligheter, men jeg har ikke forutsetninger for å vite hva som foregår, og om det er riktig. Paus vil ikke si at 11. september 2001 markerer et tidsskille i moderne tid, men at hele verden er blitt en potensiell slagmark.

Kan ramme Oslo

- Terroren kan like gjerne ramme Oslo. Det vi må gjøre, er å leve våre liv som best vi kan. Det positive er at vi er blitt minnet om vår egen og andres tilstedeværelse - og at hvert enkelt liv er hellig. Jeg tror vi den siste måneden ser vår egen sårbarhet, og at vi er forenet i et skjebnefellesskap. Terroren får oss også til å sette ting i perspektiv.
- I lys av de brennende og sammenraste tårnene i New York er det kanskje ikke helt riktig å se på Valgerd Svarstad Haugland som en katastrofe.

Vesten har ansvar

Paus mener at Vesten har et kollektivt ansvar for det som har skjedd. Den rike verden har mange svin på skogen. Behandlingen av palestinerne er et grelt eksempel. Vi høster som vi sår. - Osama bin Laden er milliardærutgaven av Che Guevara. Han er en karismatisk romantiker; en helt klar lederskikkelse. Om det var han eller Taliban-ledelsen som sa følgende, husker jeg ikke: «Der den vestlige verden har tusenvis av unge mennesker som gleder seg over livet, har vi tusenvis av unge mennesker som gleder seg til døden.» Skremmende.

Brannmannen

Da Paus var ung, under Vietnamkrigen, trodde han at sanger kunne forandre verden og stoppe kriger. Han ønsker ikke å låne andre menneskers elendighet for å framstå som et godt menneske. Derfor får vi ingen sang til inntekt for døde brannmenn i WTC-ruinene.

- Men artister, forfattere og kunstnere kan minne om noe som holder på å bli borte; barmhjertighet for eksempel. Av to bilder på netthinna - de brennende tårnene og en brannmann på vei opp mens alle andre går ned - velger Paus å fokusere på det siste.

- Et utrolig sterkt fotografi: Det går en strøm av mennesker nedover trappene, mens vi ser rett inn i det vennlige og hjelpsomme ansiktet til brannmannen på vei opp for å hjelpe - og dø.

Hele Norges coronakart