Hvilke forfattere får mest penger?
To sakprosaforfattere vil bli med i en skjønnlitterær forfatterforening.
To hederskronte norske sakprosaforfattere, Ivo de Figueiredo og Morten A. Strøksnes, forteller i en kronikk i gårsdagens Aftenposten hvordan de har utfordret det norske, litterære systemet - og tapt.
De to, som naturlig nok er medlemmer av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, har søkt om medlemskap i Den norske Forfatterforening (DNF). Men deres trojanske hest er avvist, søknaden er avslått. Dette later de som om de er svært overrasket over. Er de veid og funnet for lette? Er de «uekte forfattere»? Har de et belastende B-stempel på sine panner?
Alt dette er retorikk. De vet at det ville vakt svært stor oppsikt dersom de var blitt innvilget medlemskap i DNF. Hvorfor? Fordi de rett og slett ikke er skjønnlitterære forfattere. Deres fag er ikke diktning. De er verken poeter, novelle- eller romanforfattere. Riktignok fører de som sakprosaforfattere et språk som går flere skjønnlitterære forfattere en høy gang.
Men deres temaer er hentet fra virkeligheten og historien, ikke fra et fantasiskapt univers. Enhver som sysler med litteratur, vet at det går et skille her.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
