Hvilke menneskerettigheter i grunnloven?

Vi bør definere rettigheter som særlig viktige i et moderne Norge og sikre dem bedre enn det som følger av internasjonalt minimumsvern.

UTEN KONSEKVENS? Grunnloven som ble laget på Eidsvoll skal nå revideres. «Det mest overraskende ved forslaget er de mange bestemmelser av deklarativ karakter. Grunnloven har flere slike fra før, og mange mener at dette sporet ikke bør følges. Når hørte vi sist noen påberope seg § 110 om «retten» til arbeid?» skriver kronikkforfatteren. Foto: Paul Kleiven / Scanpix
UTEN KONSEKVENS? Grunnloven som ble laget på Eidsvoll skal nå revideres. «Det mest overraskende ved forslaget er de mange bestemmelser av deklarativ karakter. Grunnloven har flere slike fra før, og mange mener at dette sporet ikke bør følges. Når hørte vi sist noen påberope seg § 110 om «retten» til arbeid?» skriver kronikkforfatteren. Foto: Paul Kleiven / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Flere av de bestemmelsene om menneskerettigheter som kom inn i vår grunnlov i 1814, er fortsatt viktige. Tenk bare på ytringsfrihet, rettsstatlige kjernekrav som at straff må bygge på lov og at loven bare kan gjelde for framtida, og krav om erstatning ved ekspropriasjon.

Men selv om flere rettigheter kommet til, er dagens grunnlov på dette området neppe på høyde med Norges ambisjoner. Derfor bør vi se med velvilje på forslagene fra det utvalget som ble oppnevnt av Stortingets presidentskap før valget i 2009. Men velviljen bør ikke primært bygge på det underliggende ønsket om å feire grunnlovsjubileet i 2014. Dertil er avveiningen mellom menneskerettigheter og flertallsmakt i det norske demokratiet for viktig.

Vurderingen bør altså konsentrere seg om innholdet av utvalgets forslag. I første omgang må hovedspørsmålet være hvilke forslag som seinest i september 2012 bør formaliseres på en slik måte at Stortinget kan ta standpunkt til dem etter valget i 2013.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer