FILM: Artikkelforfatterne tar utgangspunkt i Margreth Olins film «Barndom» når de diskuterer barns lek og voksnes medvirkning.
 Foto: Filmweb
FILM: Artikkelforfatterne tar utgangspunkt i Margreth Olins film «Barndom» når de diskuterer barns lek og voksnes medvirkning. Foto: FilmwebVis mer

Barndom

Hvilken barndom vil vi ha?

I den norske barnehagetradisjonen er det ingen motsetning mellom aktive voksne og barns medvirkning.

Meninger

Filmen «Barndom» av Margreth Olin skaper debatt. I vår omtale av filmen 14. mars bruker vi Agderprosjektet, som koster 50 millioner kroner, som eksempel på tendensene Olin kritiserer.

Mari Pettersvold
Mari Pettersvold Vis mer

Agderprosjektet baner vei for å innføre læringsmål i barnehagen. I prosjektet prøves det ut et førskoleopplegg åtte timer i uka, med ekstra bemanning i denne tiden. Barnas kunnskap om matematikk, språk, sosial kompetanse og selvregulering kartlegges, og resultatet av innsatsen skal også måles ved å følge barnas skoleprestasjoner. En kontrollgruppe fortsetter med «vanlig» barnehage, så vidt vi vet, uten ekstra ressurser tilsvarende forskoleopplegget, til å gjennomføre det «vanlige» på best mulig måte.

Solveig Østrem
Solveig Østrem Vis mer

Mari Rege og Ingunn Størksen skriver 21. mars at Agderprosjektet ikke skiller seg fra det vi ser i filmen. De skriver at «lekbasert læring er en av hovedpilarene» i prosjektet. Problemet er at det de kaller «lekbasert», ikke har noe med lek å gjøre. Det som kjennetegner leken, er at den er initiert av barn, at den har verdi i seg selv og ikke «utnyttes» til et annet formål.

Det eneste som ifølge Rege og Størksen skiller Agderprosjektet fra filmen og fra det som foregår i barnehager generelt, er at de ansatte «støtter mer aktivt opp om utvikling av barnas sosiale ferdigheter». Dette utsagnet blottlegger uvitenhet om barnehagelærere. Er det noe Kristofer i filmen er dyktig til, er det nettopp dette. Det som beveget oss mest, var hvordan han så alle barna og unngikk å definere og korrigere dem. Tilnærmingen til konflikter mellom barna vitnet om et gjennomtenkt pedagogisk arbeid.

Rege og Størksen stiller seg undrende til at filmen «brukes som et eksempel på å bare dyrke den frie leken», siden den er full av aktiviteter initiert av voksne. Denne kritikken treffer dårlig, siden ingen har hevdet at fri lek er det eneste som gjelder. I den norske barnehagetradisjonen er det ingen motsetning mellom aktive voksne og barns medvirkning. Barns medvirkning handler om å lytte til barn og nærme seg deres perspektiv, for så å gå inn i deres verden med en voksens erfaringer. Rege og Størksen ser ut til å forstå barns medvirkning som at barna bestemmer alt, og at de ansatte abdiserer. Dermed er det ikke verdt å tilstrebe. De bruker «Barndom» som et «bevis» på at de har rett. De skriver at medvirkning ikke ble vektlagt, siden «styltene og kjepphestene ble laget etter en mal eller oppskrift og ble veldig like».