KOMMENTARER

Hvilken britisk fortelling vil du helst høre?

To vidt forskjellige verdener som begge ligger i Storbritannia vises i Cannes. De har noe til felles.

KLASSIKER OG FAVORITT: Vanessa Redgrave og Emma Thompson blir venner i klassikeren "Tilbake til Howards End".
KLASSIKER OG FAVORITT: Vanessa Redgrave og Emma Thompson blir venner i klassikeren "Tilbake til Howards End". Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

CANNES (Dagbladet): Britene inntar Frankrike, nøyaktig 950 år siden Vilhelm Erobreren dro motsatt vei. Under Filmfestivalen i Cannes er det særlig to filmer som viser frem livet i England, og de kunne ikke vært mer forskjellige.

Den ene er «Jeg, Daniel Blake», som er regissert av arbeiderklassens sverdsvinger Ken Loach og deltar i hovedkonkurransen. Filmen er et glefs mot David Camerons politikk, og mot en brutal effektivisering som reduserer mennesker til numre og felt i et skjema, der målet er at de skal få så lite hjelp som mulig fra det offentlige.

Daniel Blake (Dave Johns) er snekker, og god på alt annet enn internett og papirarbeid. Daniel har hjerteproblemer og har fått forbud av legen mot å jobbe, men fyller likevel ikke kravene for å få trygd. Han tvinges til å søke på jobber han ikke kan ta mens helsa blir verre og utbetalingene holdes igjen. Filmen er en rasende skildring av et anstendig menneske som fratas muligheter og selvrespekt av et knusende system, fortalt gjennom innbitt ujålete bilder fra Newcastle.

Nøkternheten står i voldsom kontrast til den pyntede elegansen i «Tilbake til Howards End». Det er 25 år siden det litterære historiske dramaet deltok i hovedkonkurransen her i Cannes, noe som ble markert med en jubileumsvisning av en restaurert versjon. I salen satt britisk skuespillerstands grand dame, Vanessa Redgrave, sammen med regissør James Ivory og produsent Ismail Merchant: Duoen som på nittitallet stod bak noen av de mest anerkjente filmatiseringene av den britiske litterære kanon. «Tilbake til Howards End», kanskje den av filmene deres som har vakt varmest følelser, er basert på E.M. Forsters roman fra fra 1910 og foregår i den veltalende og velkledde overklassen. De har problemer, de også, men av en ganske annen art enn Daniel. Og de har få problemer med å kommunisere dem.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer