CANNES (Dagbladet): Britene inntar Frankrike, nøyaktig 950 år siden Vilhelm Erobreren dro motsatt vei. Under Filmfestivalen i Cannes er det særlig to filmer som viser frem livet i England, og de kunne ikke vært mer forskjellige.

Den ene er «Jeg, Daniel Blake», som er regissert av arbeiderklassens sverdsvinger Ken Loach og deltar i hovedkonkurransen. Filmen er et glefs mot David Camerons politikk, og mot en brutal effektivisering som reduserer mennesker til numre og felt i et skjema, der målet er at de skal få så lite hjelp som mulig fra det offentlige.

Daniel Blake (Dave Johns) er snekker, og god på alt annet enn internett og papirarbeid. Daniel har hjerteproblemer og har fått forbud av legen mot å jobbe, men fyller likevel ikke kravene for å få trygd. Han tvinges til å søke på jobber han ikke kan ta mens helsa blir verre og utbetalingene holdes igjen. Filmen er en rasende skildring av et anstendig menneske som fratas muligheter og selvrespekt av et knusende system, fortalt gjennom innbitt ujålete bilder fra Newcastle.

Nøkternheten står i voldsom kontrast til den pyntede elegansen i «Tilbake til Howards End». Det er 25 år siden det litterære historiske dramaet deltok i hovedkonkurransen her i Cannes, noe som ble markert med en jubileumsvisning av en restaurert versjon. I salen satt britisk skuespillerstands grand dame, Vanessa Redgrave, sammen med regissør James Ivory og produsent Ismail Merchant: Duoen som på nittitallet stod bak noen av de mest anerkjente filmatiseringene av den britiske litterære kanon. «Tilbake til Howards End», kanskje den av filmene deres som har vakt varmest følelser, er basert på E.M. Forsters roman fra fra 1910 og foregår i den veltalende og velkledde overklassen. De har problemer, de også, men av en ganske annen art enn Daniel. Og de har få problemer med å kommunisere dem.