PARTISK: SVs partipolitiske podkast gir «Lahlum og Lysbakken» anledning til å sette sin egen agenda. Her i opptak med partikollega Lars Haltbrekken (t.v.). Foto: Martin Grüner Larsen
PARTISK: SVs partipolitiske podkast gir «Lahlum og Lysbakken» anledning til å sette sin egen agenda. Her i opptak med partikollega Lars Haltbrekken (t.v.). Foto: Martin Grüner LarsenVis mer

Politiske podkaster

Hvilken politiske podkast er best?

Hvem velger du når politikerne vil hviske deg i øret under valgkampen?

Meninger

Alle har jo podkast nå om dagen. Og Høyre kan jo ikke være noe dårligere, for da hadde kampanjeavdelingen vår fått sjokk.

Stortingsrepresentantene Tina Bru og Henrik Asheims åpning av «Stortingsrestauranten» demonstrerer – i likhet med Høyres flittig oppdaterte Snapchat-konto – det konservative partiets selvbevisste tilstedeværelse på it-plattformer. Arbeidstimene Bru og Asheim legger ned gir god mening: En podkast gir politikerne mulighet til å sette sin egen agenda. MDG og SV ser ut til å ha innsett det samme, og stiller med henholdsvis «Grønnhetstyrranniet» og «Lahlum og Lysbakken». Som lytter må du selv oppsøke de partipolitiske podkastene på smarttelefonen, så hvilke er verdt en lytt?

Det gjaller i ekkokammeret når «Stortingsrestauranten» og MDGs «Grønnhetstyrranniet» går i opptak fra de respektive ungdomspartienes sommerleir, med opphaussing av egen politikk og friskt munnhogg mot politiske meningsmotstandere. At rivalene ikke får svare for seg er tilsynelatende praksis i partipolitiske podkaster. En fest for egne rekker er mest underholdende for dem som er invitert.

Norges trolig grønneste podkast ledes av Lage Nøst, som kommer rett fra en lenkeaksjon mot gruveavfall i Førdefjorden idet podkasten innvies. «Grønnhetstyrranniet» byr befriende nok på unge og uredde stemmer, men når MDGs partiprogram leses opp i sin helhet – stykkevis og delt opp i 67 episoder – går de i samme felle som Petter Stordalen i sin ufrivillig komiske podkast «Jeg skal fortelle deg min hemmelighet».

Opplesning av tekst, spesielt i et medium som har muntlig språk som sin store styrke, er ut.

SVs «Lahlum og Lysbakken» utroper seg selv til nett-trollenes store mareritt, og podkasten sjarmerer gjennom prat om aktuell politikk, kampsang og avstikkere til fotballbanen. På forutsigbart vis benytter Audun Lysbakken og Hans Olav Lahlum den lune podkasten til å underbygge sine partipolitiske tanker, og dermed blir det for risikofritt.

Ennå finnes det ingen kjøreregler for journalistisk måtehold i podkaster, så her kan vertene ta seg friheten til å krølle sammen Vær varsom-plakaten. Bru og Asheim markerer seg som bøllene i klassen når de hogger løs på småpartiene MDG og Rødt. Hvem de helst vil ha på Stortinget? Bru argumenterer for at én debatt med MDG er gøy fordi deres politikk er så way out, men lander – smakfullt nok – på Rødt i håp om å kunne le av de helrøde på flere områder enn klima.

«Stortingsrestauranten», «Grønnhetstyrranniet» og «Lahlum og Lysbakken» lykkes alle med å komme tett på lytterne (les: velgerne), som gjerne befinner seg under hodetelefonene på bussen, og særlig «Stortingsrestauranten» må berømmes for sin bredde av gjestende meningsmotstandere. Likevel lider de partipolitiske podkastene av en kritisk mangel på meningsmotstand – å diskutere politikk med venner som deler dine verdier er mest komfortabelt – og ender primært med å appellere til lyttere som allerede bærer deres farger.

Lite tyder derfor på at disse stemmene vil bli utslagsgivende i valgkampinnspurten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.