MER LEIRSKOLE ENN DIKTATUR: Dagbladet anmelder gir «Diktaturet» en firer på terningen. Her ved deltaker Hege. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MER LEIRSKOLE ENN DIKTATUR: Dagbladet anmelder gir «Diktaturet» en firer på terningen. Her ved deltaker Hege. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

- Hvilken stein har disse ungdommene bodd under?

For mye leirskolepreg over NRKs «Diktaturet».

(Dagbladet): «Hvorfor skal bare de fattige ungene dra i krigen, mens de rike alltid slipper unna?» spør Charlie Sheens karakter i Oliver Stone-klassikeren «Platoon» fra 1986. Den bemidlede gutten har vervet seg til krigen på eget initiativ. «Shit», svarer medsoldaten King, «du må være rik i utgangspunktet for å tenke slik».   

Og slik må man vel den privilegerte norske ungdommen tenke om de vil delta i en illustrasjon av diktatur på NRK.

«Se hvordan de har det!» «Teste noe annerledes!» Riktignok med en mulighet for hundre tusen spenn i gevinst dersom du vinner hele greia - dette er jo et realityprogram tross alt.

Men en spesielt realistisk fremstilling av et diktatur er det ikke, når deltakerne vet at prosjektet er unnagjort etter åtte dager i bunkersen.

Hvor ille kan det bli under NRKs vinge i løpet av ei drøy uke? Ikke spesielt ille: De kan ta fra deg tannbørsten eller slenge deg i isolat med et knippe edderkopper. Der slipper du i det minste å måtte forholde deg til en meningsløs og deprimerende jobb.

I praksis er «Diktaturet» et brettspill med innslag av live action-rollespill, og deltakerne er gjennomgående oppmerksomme på nettopp det at de deltar i et spill som straks er over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Følgelig spiller de ut hele registeret av gode og dårlige realitydeltaker-klisjeer fra første øyeblikk.  

«Hvor lenge skal man følge regler som ikke er riktige for deg?» spør en deltaker. «Vi har gjort dette litt for lenge.» Det på dag tre av åtte. Har de ikke hørt om janteloven, disse? Hvilken stein har de bodd under?  

Hele narrativet ligger nærmere en leirskoleopplevelse fra grunnskolen, spør du meg. Kummerlige forhold, kjipe aktiviteter, men heldigvis under vissheten om at man snart skal hjem. Og kan bli sendt hjem om man ikke oppfører seg.  

Når det er sagt: Folk som må hanskes med edderkopper er solid tv. Og det er ikke direkte kjedelig å se deltakerne snuble i spillereglene de ikke har noen forutsetning for å kjenne til, new age-tilhengere som kommunister som vintage Frp-sympatisører. Det er hysterisk morsomt. Man får bare håpe at edderkoppene har fått betalt for statistjobben.  

Det er så man skulle ønske at den virkelig store spøken i slutten av programmet var at pengepremien til vinneren var jug og fanteri, slik man gjerne kan tenke om et hvert mål og en hver ambisjon under et virkelig diktatur. Om uttellingen underveis vil bli så konsis er jeg ikke sikker på om jeg tør å håpe.