Hvilket «Skrik» er finest?

Se de fire versjonene og døm selv.

(Dagbladet): Klokka 01.00 norsk tid i natt går Edvard Munchs mest kjente kunstverk, ikoniske «Skrik», under hammeren i Sotheby's auksjonslokale i New York.

Til tross for at Petter Olsens «Skrik»-versjon mest sannsynlig forsvinner ut av Norge, har vi fortsatt tre igjen i landet.

Her er en oversikt over de fire bildene med det anerkjente motivet Edvard Munch malte i perioden 1893 til 1910.

«Skrik» (1893) Tilhører i dag Munch-museet. Denne versjonen sies å være den første kunstneren laget. Noen kunsthistorikere mener at dette verket er «mindre ferdig» enn de andre, og påpeker at fargene er blassere og mer utvasket.

Bildet er laget med fargestift på papp, og er usignert.

Mål: 74 x 56 cm.

«Skrik» (1893) Eies av Nasjonalgalleriet. Sies å være den mest kjente versjonen. Kan også være den første. Bildet er signert og datert av Munch. Oppe til venstre er det skrevet med blyant: «Kan bare være laget af en gal mand.» Har et påbegynt maleri av samme motiv på baksiden. Laget med tempera og fargestift på papp.

«SKRIK» (1893): Munch-museets pastellversjon sies å være blassere i fargene. Dette bildet regnes av flere eksperter som det første av de fire. Foto: Skrik, 1893 © Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/Bono 2012
«SKRIK» (1893): Nasjonalgalleriets maleri er datert til samme år som Munch-museets pastell. Denne versjonen ble stjålet fra museet i 1994, men kom til rette et par måneder senere. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
«SKRIK» (1895): Det er Petter Olsens versjon som selges i natt. Rammen er original, og har en plate med et dikt påmalt av Edvard Munch selv nederst. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP Photo / Scanpix
«SKRIK» (1910): Munch-museets oljemaleri ble stjålet i 2004. Det kom til rette i 2006, men hadde da fått påført betydelige skader. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Denne versjonen ble stjålet fra Nasjonalgalleriet under OL i Lillehammer, februar 1994, men kom til rette i mai samme år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mål: 91 x 73,5 cm.

«Skrik» (1895) Denne versjonen er den eneste privateide, da av investor og rederarving Petter Olsen. Bildet som i natt går under hammeren hos Sotheby's i New York er det mest fargerike av de fire, og er en signert pastell på papp.

En plate på rammen er påmalt et dikt av Munch selv, som sies å være inspirasjonen bak motivet:

Jeg gik bortover veien med to venner
Solen gik ned
Himmelen blev blodig rød
Og jeg følte et pust af Vemod
Jeg stod stille træt til Døden
Over den blåsorte
Fjord og Stad laa Blod og Ildstunger
Mine Venner gik videre
jeg blev tilbage
skjelvende af Angest
jeg følte det store Skrig i Naturen.

Mål: 79 x 59 cm.

«Skrik» (1910) Tilhører Munch-museet. Noen kunsthistorikere mener at Munch laget denne versjonen som en kopi etter å ha solgt 1893-maleriet som i dag er på Nasjonalgalleriet.

Hvilket «Skrik»-bilde liker du best?
 Munch-museets pastellversjon fra 1893
 Nasjonalgalleriets maleri fra 1893
 Petter Olsens pastell fra 1895
 Munch-museets oljemaleri fra 1910
 Ser ikke forskjellen

Bildet er usignert, og er laget med tempera og olje på papp.

Det var denne versjonen som ble stjålet fra Munch-museet, sammen med «Madonna», i 2004. Da arbeidene kom til rette to år senere, hadde «Skrik»-versjonen hadde fått en vannskade som viste seg umulig å rette opp under restaureringsarbeidet, og har derfor den dag i dag et lysere område nede i venstre hjørne.

Mål: 83,5 x 66 cm.

Kan havne i Qatar Auksjonssalen, som rommer opp til 1200 mennesker, vil være fullsatt når auksjonarius Tobias Meyer går igang. Flere norske kunsteksperter er blant dem som skal overvære auksjonen.

Også interessenter vil være tilstede, enten ved å sitte i salen sammen med agenten sin, eller i egne VIP-rom der de følger auksjonen via skjermer.

Dagbladet har tidligere skrevet at Olsen selv og flere norske kunsteksperter håper at MoMA (Museum of Modern Art) i New York blir verkets endelige destinasjon.

«SKRIK» (1893): Munch-museets pastellversjon. Foto: Skrik, 1893 © Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/Bono 2012
«SKRIK» (1893): Munch-museets pastellversjon. Foto: Skrik, 1893 © Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/Bono 2012 Vis mer

Mer sannsynlig er det gjerne at en privat samler ender opp med det, enten for å donere eller deponere til et museum, eller for å ha ikonet hengende i eget gallerie eller egen stue.

Det heiteste stalltipset er Sheikha Al Massaya (29), datter av Emiren av Qatar, men også kosmetikkarving Ronald Lauder, hedgefond-sjef Steve Cohen, sosietetskvinne Lily Safra og finansmann David Martinez er blant samlerne som omtales som aktuelle kjøpere.

Når det er sagt, er det ikke sikkert at vi får vite hvor «Skrik» ender opp. Kjøperen kan nemlig velge å være anonym.

Rekordpris? Det er ikke bare «Skrik» som går til høystbydende i kveld. Totalt skal 76 verker vises fram for så å bys på. Prisantydningene varierer fra 200.000 - 300.000 dollar til «Skrik» som er dyreste verk i klassen, med en pris satt til 80 millioner dollar. 

Kunsteksperter Dagbladet har vært i kontakt med er heller ikke fremmed for at «Skrik» kan ende opp med å bli det dyreste verket solgt på auksjon noensinne. Skal det skje, må prisen bli på mer enn 636 millioner kroner.

Munch vil være i godt selskap av flere av kunsthistoriens mest betydningsfulle kunstnere: Pablo Picasso, Auguste Rodine, Marc Chagall, Paul Gauguin, Salvador Dalí og Henri Matisse.

«SKRIK» (1893): Nasjonalgalleriets maleri. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
«SKRIK» (1893): Nasjonalgalleriets maleri. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer

«Skrik» er heller ikke eneste Munch-signerte verk som auksjoneres bort i kveld.

Blant de fem andre bildene, er det «Kvinne som speiler seg» som, etter auksjonshusets vurderinger, er mest verdt i antall millioner kroner.

Prisen er estimert til mellom 5 og 7 millioner dollar — mellom 28 og 40 millioner kroner. Flere millioner dollar «Sommernatt» er estimert til 2,5 — 3,5 millioner dollar, og både «Såmannen» og «Klestørk i Åsgårdstrand» er vurdert til 2—3 millioner dollar. «Natt i Saint-Cloud» har en estimert verdi på 1,5—2 millioner dollar.

«SKRIK» (1895): Petter Olsens versjon. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP Photo / Scanpix
«SKRIK» (1895): Petter Olsens versjon. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP Photo / Scanpix Vis mer
«SKRIK» (1910): Munch-museets oljemaleri. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
«SKRIK» (1910): Munch-museets oljemaleri. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX Vis mer