KOMMENTARER

Hvis det å skrive selvbiografisk skulle beskytte forfatterne, ville det vært umulig å være kritiker

Treer-anmeldelsen til Wenche-Britt Hagabakken har vakt sterke reaksjoner.

KRITIKKDISKUSJON: Wenche-Britt Hagabakkens siste bok fikk en dårlig anmeldelse av Dagbladets anmelder Cathrine Krøger. Foto: ASCHEHOUG
KRITIKKDISKUSJON: Wenche-Britt Hagabakkens siste bok fikk en dårlig anmeldelse av Dagbladets anmelder Cathrine Krøger. Foto: ASCHEHOUG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I 2012 fikk Wenche-Britt Hagabakken sitt første av atten hjerneslag. Mens hun hadde et av sine sykehusopphold, døde moren. Hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling med depresjon, angst og selvmordstanker.

Dette skildrer hun i «Mor jeg vil hjem», som kom i høst.

Jeg har fulgt - og løftet - Hagabakkens forfatterskap fram siden debuten i 2004. Sist i den selvbiografiske «Biografi. Dikt, tekst» (2014), som i likhet med denne skildrer hjerneslagene og hennes livs helvete. «Mor, jeg vil hjem», derimot, gav jeg terningkast tre. Jeg skrev at den var for lang, gjentagende, selvutleverende, privat. Jeg stilte spørsmål ved utgivelsen.

Det har vakt sterke reaksjoner blant Hagabakkens mange venner på Facebook, og nå sist i et krast innlegg i Dagsavisen av Karen Dobloug. Hun mener jeg er sjalu og burde permitteres (?). Dette fordi jeg begår en stygg feilkobling. Jeg blander forfatter og verk, slik Ingunn Økland har gjort det med Vigdis Hjorth i Aftenposten.

Sammenlikningen er fullstendig skivebom. Hjorth har skrevet en fiktiv roman. Hun har aldri sagt at den er selvbiografisk. Økland mener mye tyder på at den kan være det, og at boka derfor må leses som det. Hagabakken, derimot, har gjort det stikk motsatte. Boka promoteres både av henne selv og forlaget som en ren selvbiografisk tekst, der forfatteren i en springende, dagboksaktig stil skildrer sitt liv og sykdom parallelt med at hun er ut og inn på psykiatrisk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer