FOND: Kronprinsparets fond hemmeligholder private givere. Foto: Lars Eivind Bones / DAGBLADET
FOND: Kronprinsparets fond hemmeligholder private givere. Foto: Lars Eivind Bones / DAGBLADETVis mer

Kronprinsparets fond:

Hvis det er noen som har konstruert et problem, er det de kongelige selv

Kongelig hemmelighold.

Meninger

På seks år har Kronprinsparets fond fått over 32 millioner fra næringsliv og privatpersoner. De hemmeligholder givere av 8,6 av disse millionene.

Samtidig viser Dagbladets undersøkelser at kronprinsparet har stilt opp på en rekke offisielle besøk hos de som har gitt penger til fondet. Fagmiljøer stiller spørsmål ved både rolleblandingen og hemmeligholdet. Skal kronprinsparet være døråpner for bedrifter som har gitt dem penger? Hva med de hemmelige giverne, hva slags relasjon har kronprinsparet til dem? Det har ingen andre mulighet til å ettergå, og fondet vil heller ikke svare på det.

Det er ikke ofte kongehuset sender ut pressemeldinger for å korrigere eller yte motstand mot journalistikk, men det gjorde de i dette tilfellet. I en melding lørdag angriper de vår artikkel, og mener Dagbladet «konstruerer et problem». Det står også: «Istedenfor at bidragsyterne mistenkeliggjøres, fortjener de ros for å ta samfunnsansvar».

Kongehuset forsøker å snu saken på hodet. Vi mistenkeliggjør ikke bidragsyterne, vi retter ansvaret der det hører hjemme: hos de kongelige og hoffet. Det er de kongeliges ansvar å legge til rette for at arvingen til Norges trone opptrer ryddig og med åpenhet rundt økonomiske bindinger. Slottet møter kritikken av hemmeligholdet og rolleblandingen med å forsikre at «hoffet ivaretar en høy etisk standard».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en fundamental misforståelse å tro at tillit er noe du kan kreve. Tillit må du gjøre deg fortjent til. I dette tilfellet ved å offentliggjøre alle økonomiske bidrag til de kongeliges virksomhet.

Jusprofessor Erling Holmøyvik formulerer det presist i vår artikkel: «Samfunnet har en legitim interesse i å få vite om en mulig økonomisk eller annen påvirkning på offentlig maktutøving.»

Slottet hevder også at vi har framstilt saken som at bidrag til Kronprinsparets fond går til de kongelige personlig, og ikke til ulike prosjekter. Hvordan de har fått dette inntrykket, er ikke lett å vite. Allerede i sakens faktaboks slår vi fast at «De siste årene har formålet med fondet vært å hjelpe ungdom som faller utenfor».

De kongelige må selvsagt holde orden også når de kanaliserer penger til andre.

Kongehuset får ikke bare kritikk fra flere fagmiljøer. Også en rekke sentrale politikere på Stortinget kritiserer praksisen i saftige ordelag, og ber hoffet sørge for åpenhet rundt pengegavene - i tråd med Stortingets klare beskjed om åpenhet om økonomi og pengestrømmer.

Slottet er dermed i konflikt med våre folkevalgte om åpenhet, igjen. Hvis det er noen i denne saken som har konstruert et problem, er det Slottet selv. De har i praksis bare ett valg: de må åpne opp.