Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Hatytringer på Facebook

Hvis det er så ille i det snilleste hjørnet av nettet, hvordan står det til ellers?

Muslimer er ekstremt utsatt for hatytringer på nettet.

Kommentar

Erna Solberg brukte sterke ord da hun i går åpnet Likestillingsombudets årskonferanse, hvor det ble lagt fram en ny undersøkelse om hatytringer.

Hun minnet om at det sist søndag var 75 år siden jødedeportasjonen fra Norge. Deres skjebne må sees som toppen av hat og ondskap, sa Erna Solberg; men før det var det hatytringer. Før norske jøder ble arrestert og sendt i døden av sine landsmenn, var de forfulgt og trakassert som gruppe.

Holocaust var et særdeles brutalt bakteppe for en gjennomgang av hatytringer i NRK og TV2s kommentarfelt på Facebook i 2017. Det kan være fristende å sette det inn i en slik historisk kontekst for å minne om hva hatytringer i sin ytterste konsekvens kan føre til, men det stiller høye krav til oppfølging fra regjeringen, for å si det forsiktig.

Hvis Likestillingsombudets undersøkelse, som viser at norske muslimer i ekstrem grad er utsatt for netthets, skal sees i en slik sammenheng, må regjeringen handle raskt, ikke bare snakke. Det stiller også krav til de to statsrådene som glimret med sitt fravær, justisminister Per Willy Amundsen, og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. De har langt på vei verktøyet, i form av lover, regler og til og med en egen gruppe i politiet, men det krever både vilje og ytterligere ressurser for å håndheve så det monner.

LDOs funn kom ikke som en overraskelse på de av oss som er på Facebook, det vil si fire millioner nordmenn. Det er ikke et sjokk at muslimer er mest utsatt for hatytringer og sjikane. Deler av Facebook virker nærmest besatt av innvandring og islam, og det er enkelte brukere som knapt skriver om annet døgnet rundt, året rundt. Det er ingen overraskelse at menn står for brorparten av hatytringene, og at kvinner oftere er mottakere. Ingen leet på et øyebryn over at kvinner oftest trekker seg fra det offentlige ordskiftet på grunn av den harde ordbruken.

Men nettopp derfor er dokumentasjonen LDO har skaffet så viktig. Det er mye synsing rundt ytringsklimaet på nettet, men for å kunne sette inn ressurser og tiltak, kreves dokumentasjon. Som Høyres Heidi Nordby Lunde sa litt ironisk; det hendte hun heiet frem hatefulle ytringer, fordi de bekreftet hennes påstander om utbredt mysogyny i deler av den mannlige befolkningen.

LDOs dokumentasjon er bare første del i et større arbeid som skal presenteres neste år, men gir allerede et grunnlag for å handle. Politiet har liknende tall som bygger opp under funnene. Antall anmeldelser og hatkrimsaker har eksplodert de siste par åra og følger det samme mønsteret når det gjelder mottaker, men avsender kan deles inn i flere grupper. Det er haterne, folk som er drevet av ideologi; det er de som i mangel av adresse retter frustrasjon og sinne mot en gruppe, og det er de som ikke skjønner alvoret i ordbruken.

Vi som opererer i dette landskapet som kommentatorer, forskere, ombud og håndhevere kan også ha problemer med grensesetting. For hva er egentlig hatytringer? Internasjonalt, ikke minst i USA, er «hate speech» definert og prøvd i retten utallige ganger. I Norge er det mer uklart. Politiet holder seg strengt til lovens definisjon i paragraf 185; det vil si at begrepet hatefulle ytringer bare omfatter etnisitet, religion og livssyn, homofil legning og nedsatt funksjonsevne. Med andre ord, kjønn, utseende, alder og politiske sympatier faller utenfor i justissektoren, mens det er innenfor hos likestillingsombudet.

Og mens det stort sett er straffefritt å sende penisbilder til fremmede, er det ikke greit å true dem med en kule i hue. Sjikane og hets er utenfor begrepet hatytringer. Det kan rammes av andre lover, men er ikke prioritert av politiet, så det må folk lære seg å leve med.

Mange gjør ikke det. LDOs publikumsundersøkelse viser at 53 prosent av kvinnene som svarte, trekker seg fra debatten på grunn av netthat. Kvinner sier fem ganger så ofte som menn at de er blitt mer forsiktig på grunn av sjikane. Det er et skremmende høye tall og vitner om en demokratisk utfordring når stor grupper blir skremt fra å delta i debatter.

Endelig tilbakeviser funnene teorien om at hatprat renses i offentligheten i møte med argumenter. Tvert om viser undersøkelsen at hatefulle kommentarer førte til flere hatefulle kommentarer og avsporet debatten. Hat avler hat.

Dette fenomenet kjenner pressen så altfor godt. De fleste aviser har resignert og overlatt kommentarfeltene sine til Facebook. Men det er ikke godt nok mener publikum. Syv av ti mener avisene har ansvar for egne FB-sider og ønsker seg mer moderering og innblanding.

Men kanskje det mest skremmende av alt ved denne studien; funnene er fra det snilleste hjørnet av internett, attpåtil på sidene til redigerte medier. Hva som foregår i lukkete fora og i nettets mørke, kan være langt styggere og farligere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook