LIVREDDERE: «9-1-1» følger politi, brannmenn og telefonvakter på nødsentralen gjennom dramatiske situasjoner. Video: Fox Vis mer

TV-anmeldelse: «9-1-1»

Hvis dette her er representativt for nødetatene i USA, er jeg brannsjef i Pontypandy

Man kan ta seg i å lure på om denne serien er sponset av amerikanske nødetater.

Har ikke du alltid lurt på hvordan hverdagen til utrykningspersonell fortoner seg?

«American Horror Story»-skaper Ryan Murphys nye seersuksess prøver å gi svaret. Skjønt, «hverdag» er vel ikke en helt dekkende betegnelse. «9-1-1» (oppkalt etter det amerikanske nødnummeret, om det var noen tvil) følger politi, brannmenn og telefonvakter på nødsentralen, som spretter fra den ene utenkelige katastrofen til den andre i forrykende tempo. Krisescenarioene her er så sinnrike og snåle at de nesten er nødt til å være basert på virkeligheten, om ikke av annen grunn enn at jeg sliter med å tro manusredaksjonen hadde hatt baller til å dikte opp noe som framstår spesialdesignet for episodisk tv-drama.

«9-1-1»

4 1 6

Dramaserie

21. mars kl 21.00
Beskrivelse:

Forutsigbart og svulstig, men medrivende nødetatsdrama, med Angela Bassett, Peter Krause mfl.

Kanal:

Fox Norge

Se alle anmeldelser

I de tre første episodene får vi blant annet bryne oss på spedbarn fanget i et soilrør i veggen, en berg-og-dal-bane som stopper på feil side av loopen, og et hoppeslott tatt av vinden. Hater når det skjer.

Krisehåndtering etter boka

«9-1-1» er omtrent akkurat den serien du forventer å få, en meget underholdende, dønn generisk representant for det som har blitt tv-gullalderens etter hvert så omfangsrike middelklasse av dramaserier. 45 vellagede, glætte og litt pregløse minutter, befolket av sympatiske, stødige skuespillere i et overflatisk, men effektivt skissert karaktergalleri som i dette tilfellet har krisehåndtering som både en del av stillingsbeskrivelsen og privatlivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er den stoiske farsfiguren av en brannsjef med en kjeve meislet i granitt, den temperamentsfulle politikvinnen med hemmeligheter i ekteskapet og den overtente, breiale rekrutten som innser at uniformen er sterkere enn noe afrodisiakum.

Når replikkene deres ikke består av myndige formaninger til mistenkte eller skadde («Sir. Sir. Step away from the hoppeslott/berg-og-dal-bane/soilrør, sir»), eller en copy/paste av rollebeskrivelsen deres («I was a punk. I still am one. But I'm a punk who understands what he lost.») er de gjerne svulstige, selvgratulerende småkronikker om viktigheten av jobben de gjør, og hvordan man ikke må ta med de tøffe opplevelsene inn i privatlivet, og så videre.

«You saved that little girl.»

«No. You did.»

Hvis dette her er representativt for nødetatene i USA, er jeg brannsjef i Pontypandy

Hvis dette her er representativt for nødetatene i USA er jeg brannsjef i Pontypandy.

Reklamefilm

I det hele tatt kan man ta seg i å lure på om denne serien er sponset av amerikanske nødetater. Noen ganger føler man at man ser en reklame for utrykningskjøretøy, eller en episode av «Brannmann Sam» for voksne. Problematisering av jobben er omtrent ikke-eksisterende, og de etiske overtrampene er av den nusselige sorten, som å ha sex i brannbilen, og ikke å plaffe ned uskyldige minoritetstenåringer, for eksempel.

Men det gjør kanskje ikke så mye. «9-1-1» er medrivende, og selv om det er ganske forutsigbart på karakternivå, og har fint lite med den virkelige verden å gjøre, ligger det mye moro og spenning i å se hvordan de spinnville nødscenarioene utarter. Det er nesten litt befriende at ikke alle serier prøver å være «The Wire», eller «The Shield», heller.

Anmeldelsen er basert på de første tre episodene.