DYRE LOVER: En undersøkelse gjort for Boligprodusentens Forening viser at endringer i byggeforskriftene siden 1997 gjort en toroms blokkleilighet 637 000 kroner dyrer, skriver Kjetil Rolness i lørdagskommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg
DYRE LOVER: En undersøkelse gjort for Boligprodusentens Forening viser at endringer i byggeforskriftene siden 1997 gjort en toroms blokkleilighet 637 000 kroner dyrer, skriver Kjetil Rolness i lørdagskommentaren. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Hvis ditt hus var en Tesla

Staten sponser rikfolks elbil-luksus med milliarder. Men unge som skal inn på nyboligmarkedet, må betale ekstra for stadig strengere energikrav.

Meninger

BOLIGPOLITIKK var noe norske politikere drev med før i tiden. «Juvelen i den sosialdemokratiske orden», med subsidierte lån, tilrettelagte tomter og allmennyttige boligsamvirker, er forlengst plassert på museum, sammen med kringkastingsmonopol og femmil med intervallstart. Borte er alle former for skjerming og regulering som fortsatt finnes i andre siviliserte land. Norge skal ha Europas råeste boligmarked.

Vi skal også ha Europas høyeste innvandring. Noe som gir rekordhøy befolkningsvekst. Som - jøss! - skaper et enormt behov for nye boliger. Men politikere har ikke lenger ansvar for å bygge landet. Vi trenger 38 000 nye boliger hvert år. I fjor ble dest bygget 27 000. Og der behovet er størst, er aktiviteten minst, både mht. salg og igangsetting. I Oslo gikk salget av nybolig ned med nesten 50 prosent i 2013. Og det fortsetter. Januar i år falt 56 prosent i forhold til samme måned i fjor.

BYGGEBRANSJEN er bekymret, og mener myndighetene har forverret utviklingen med sine skjerpelser: Egenkapitalkravet på 15 prosent. Og stadig strengere tekniske forskrifter og krav - om energieffektivitet, tilgjengelighet (for funksjonshemmede), uavhengig kontroll, inneklima, radon, brannsikkerhet, rassikring, avfallhåndtering, garantistillelse, substitusjonsplikt, bruksanvisninger og dokumentasjon ned til dørvridernivå. Mange av kravene er hver for seg fornuftige. Men tilsammen gir de en gigantisk papirhaug, et rigid kontrollregime, og en solid ekstraregning på toppen av allerede oppblåste boligpriser.

En undersøkelse gjort for Boligprodusentens Forening viser at endringer i byggeforskriftene siden 1997 gjort en toroms blokkleilighet 637 000 kroner dyrere. Hvis dette er i nærheten av å stemme, snakker vi om det største boligpolitiske grep i nyere tid. En uintendert sum av ulike departementers og etaters velmente pålegg, med maksimalt usosial effekt: Unge uten velstående foreldre kan se enda lenger etter inngangsbilletten til boligmarkedet.

TEK10 har du kanskje hørt om. Byggteknisk forskrift av 2010, en del av Plan- og bygningsloven. Du har også hørt om «universell utforming». Alle skal ha frihet til å velge hvor de vil bo, og hvem de vil besøke. Alle skal kunne delta aktivt i samfunnet. Det kalles likestilling, og høres flott ut. Men at 100 prosent av alle nye boliger, også små ungdomsleiligheter, skal tilpasses behovene til den ene prosenten som sitter i rullestol, er mer enn råflott. Det er aldeles urimelig. Særlig når staten ikke bidrar økonomisk, og merkostnadene er størst for de minste leilighetene.

Den nye regjeringen har skjønt problemet og nylig foreslått forenklinger, blant annet reduksjon av den mye omtalte snusirkel for rullestol (fra 1,5 til 1,3 m, som er svensk standard). Men fortsatt består svært omfattende krav til utendørs tilgjengelighet. Og snart kommer ...

TEK15. Som sier at alle nye boliger skal holde passivhusnivå i 2015. Hva det konkret innbærer er uklart, men investeringene i superlavt oppvarmingsbehov vil neppe lønne seg, verken for boligkjøperen eller samfunnet. Nok en gang legger myndighetene listen på høyeste nivå, uten å se at det beste kan bli det godes fiende. Energikravene i TEK10 er allerede strenge. Kravet om alternativ energiforsyning til elektrisitet skaper flere problemer enn det løser, og ytterligere skjerping gir liten gevinst. Energitiltak i de mange, mange flere eksisterende hjem ville derimot monnet. Nordmenn som likevel pusser opp, kunne fått en slant til å bytte vinduer og dytte mer isolasjon i veggene. Men regjeringen er mer opptatt av ROT-fradrag til å fjonge opp bad og kjøkken.

«Hva skal jeg med passivhus når jeg sover med åpent vindu?», spør Per Jæger, boligprodusentens frittalende direktør. Han spør også hvorfor det er så viktig å dempe strømforbruket i et land som svømmer over av fornybar energi med nullutslipp - også kjent som vannkraft. Man kan også spørre hvorfor energibehovet til nye boliger er mer problematisk enn utfordringene som elbilinvasjonen skaper for nettkapasiteten. Effektuttaket til en Tesla Model S med dobbeltlader tilsvarer effektbehovet til fire eneboliger på 160 kvm (ved minus 20 grader ute).

FENOMENET TESLA er i det hele tatt interessant å sammenligne med energi- og miljøpolitikken på boligfeltet. Statlig ekstremsponsing av privat luksus i kollektivfeltet var ment å være et «sterkt virkemiddel» for å få bilkjøpere til å velge miljøvennlig. Da skulle man tro at staten også ville subsidiere boligkjøpere for å få dem til å velge passivhus. Men nei. På nyboligmarkedet kan ikke folk velge. Alle hus skal snart være passivhus og det gis ingen støtte. Kjøperne er nærmest satt under statlig administrasjon, og må værsågod betale ekstra for en ambisiøs miljøstandard med høyst uklar klimaeffekt. Hvorfor?

Fordi de ikke er boligeierne, stupid. Fordi de ikke tilhører de priviligerte 80 prosentene av husstandene. «Vi i villa» nekter å skattelegges, og kjøttvekta rår. Regning kan bare sendes et sted. Til de som enda ikke har kjøpt. Heldigvis er det en logikk i galskapen: Den halve millionen direktører i Bærum sparer ved å velge Tesla, kan de bruke til å sponse barnas boligkjøp.