KOMMENTARER

Sakprosa og skjønnlitteratur:

Hvis du dikter, får du mer igjen for boken din enn om du skriver om virkeligheten

Det er vanskelig å se hvorfor sakprosaforfatterne ikke skal ha like gode kår som de skjønnlitterære forfatterne.

Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Så, du har skrevet en bok, sier du? Men hvor stor andel av inntektene av boka skal gå til deg selv, og hvor mye til forlaget? Dersom boka er diktning, skjønnlitteratur, en historie du har kokt fra bunnen i din egen indre gryte, vil du få tjue prosent av den såkalte hefteprisen, som igjen er en andel av utsalgsprisen. Dersom du skriver en biografi, en dokumentar eller en faktabok, vil du, i henhold til den norske bokbransjens normalkontrakt, som regel få tretten prosent av den samme prisen. Dette kan stige til femten prosent hvis boka gjør det tålelig bra – det vil si selger mer enn tre tusen eksemplarer. Denne skjevheten skal nå reforhandles av Forleggerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og det er gode grunner til at de siste bør vinne fram og oppnå større grad av likestilling mellom de skjønnlitterære forfatterne og sakprosaforfatterne.

Paradoksalt nok kan sakprosaforfatternes dårligere vilkår begrunnes både med at det er mer arbeid med bøkene deres – og at det er mindre. På den ene side har forlagssiden tradisjonelt argumentert med at det er mer jobb for dem å utgi sakprosa enn å utgi skjønnlitteratur. Kilder skal sjekkes, bilderettigheter sikres. På den andre side har det vært vist til at mange sakprosaforfattere er fagfolk som skriver som en del av dagjobben sin, der de lønnes av andre – akademikere som publiserer forskning, kokker som gir ut kokebøker. Og det er sant at sakprosa er et mer eklektisk felt enn skjønnlitteraturen, og der vilkårene som forhandles fram, vil gjelde for alt fra strikkebøker til tåredryppende memoarer til mastodontiske og nitid fremforskede historieverk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer