«Hvis du ser Tungtvann, bør du løpe unna»

I hvert fall én amerikansk journalist har rapportert fra Øyafestivalen.

Med støtte fra UD fløy Øyafestivalen inn flere utenlandske journalister til årets arrangement. Tanken var at omtale i utenlandske magasiner og aviser har en unik reklameverdi for Norge og norsk musikk.

Men ikke alle var overbevist om dette. Plateselskapssjefen Marit Karlsen var en av dem som reagerte på pengebruken.

- Flere av de utenlandske pressefolkene jeg møtte i fjor var tilsynelatende bare ute etter en gratistur, hevdet hun til Dagsavisen.

UD skal ha brukt nærmere 150.000 kroner på flytur og opphold for de utenlandske journalistene.

Begeistring og irritasjon

I dagens Seattle Weekly presenterer imidlertid musikkskribenten Douglas Wolk (alias «Smallmouth») en fyldig reportasje om sitt møte med norsk musikk.

Det er til dels svært underholdende lesning.

Wolk har råkjørt i taxi til tonene av Gluecifers «Basement Apes», og han har latt seg begeistre av konsertene med Low Frequency in Stereo og Kim Hiorthøy.

Men Tungtvann likte han dårlig.

- Visste du at det finnes en norsk reggaegruppe? De heter Tungtvann, og nå kan du løpe unna hvis du noen gang ser navnet, skriver journalisten.

Trenger særegenhet

I tillegg gir journalisten flere råd til artistene våre. Han mener blant annet at norsk musikk i enda større grad må finne sin egen stil, og ikke forsøke å være kule på akkurat samme måte som amerikanske eller britiske kolleger.

- Du har band som forsøker å være Black Crowes, noen etterlikner Oasis, og andre igjen tror de er Insane Clown Possé. Disse representerer det rareste og tristeste i norsk og europeisk rockekultur, skriver Wolk.

  • Les hele artikkelen her
FÅR SKRYT: Designeren og elektronika-musikeren Kim Hiorthøy.
FÅR SKRYT: Haugesundsbandet The Low Frequency In Stereo.
FALT IKKE I SMAK: Hip hop/dancehall-yndlingene Tungtvann, i artikkelen referert til som et «reggeaband».